Oslofjorden 17.10.2010.

Denne søndagen måtte jeg gi etter for gruppepresset :-)

Etter å ha dratt med meg mine kjære padlevenner på elver og skogstjern i en lang periode var de ikke til å stagge.

Nå skulle det være saltvann under kjølen.

Søndagen skulle nytes i solskinn og med smaken av salt på leppene.

Vi ble enige om å legge ut fra Holtekilen Marina på Oksenøya.

Herfra skulle vi padle forbi Bjerkholmen og Langodden.

Vi kom ikke lenger enn til Langodden før Johnny satte i gang og rulle.

Det var jo tross alt masse mennesker der, og vi måtte jo reklamere litt for padlingen mente han.

Vi andre måtte tøffe oss litt vi også før vi fortsatte videre ut Snarøysundet.

Videre padlet vi forbi Grimsøya, Ostøya og inn bak Høyerholmen.

Solen skinte og det var en utrolig deilig følelse å bare sitte å nyte alle inntrykk.

Vi forsøkte å fange noen små surf etter båtene som passerte, men den høyeste hastigheten vi opnådde var 10,1km/t :-)

Båtførere er noen rare skapninger. De kommer i full fart, og av en eller annen grunn tror de at det hjelper å slå av gassen rett før de passerer he he..

Dette er jo kjempemorsomt for oss padlere, for det blir jo mere bølger på denne måten.

Etter å ha lekt oss litt padlet vi inn til Langåra hvor vi spiste lunch og pratet om løst og fast.

Flott å sitte og se utover sjøen og følge med på båttrafikken mens man nyter en kopp med kaffe.

Etter lunch var det ut i kajakken igjen og sette nesa hjemover.

Vi padlet inn Store Ostsundet og der ble vi skreket på av en gruppe mennesker i en båt.

"HEI, dere må ta en ekte Eskimorulle for det har vi aldri sett før!"

Vi var jo ikke akkurat vonde og be, så da ble det ennå mer rull og tull.

Vi fikk tommelen opp av publikum og padlet litt stolte videre.

Turen gikk nå strake veien forbi Borøya og tilbake til Holtekilen.

Turen ble 12,7km og vi brukte 3 timer, samt45 min pause.

Dette gir en snittfart på grusomme 4,3km/t he he.. En skikkelig kosetur.

Nok en gang en flott tur med fantastiske mennesker.

Takk for turen til: Catharina, Marianne, Trude og Johnny.

Det var ikke så dumt med saltvann allikevel ;-)

Flolangen 12.10.2010.

Etter en pause i padlingen grunnet skulderplager kunne jeg endelig forsøke meg på en liten tur i kajakken.

Denne gangen brukte jeg min korte Shuna BS, siden jeg har en teori om at den lange GP-åra og feil teknikk er noe av årsaken til plagene.

Det har vært mye rull og tull med GP siden jeg fikk den og dette er nok hovedårsaken til skulderplagene.

En GP-åre gir mye kraft, så mye kraft at man ikke trenger riktig teknikk for å komme opp.

Fokus på teknikk har derfor dessverre sviktet og jeg har bare rullet meg opp uansett posisjon.

Alt for mye av kraften har dermed blitt overført til skuldre da jeg har holdt ene handa ytterst på åretuppen og brukt åra som brekkstang.

Jeg var ganske spent da jeg kom til Flolangen kl. 16:00.

Skulle det vise seg at jeg fikk vondt i skuldrene etter padleturen eller kom det til å gå bra med kort åre og fokus på teknikk?

Bjørn Ivar kom litt over klokka fire, og kort tid etter var vi på vannet.

Vi padlet rolig fra den ene enden av sjøen og til den andre. Ca. 2,5km.

Ingen vonde skuldre :-)

Vi tok litt bilder mens det ennå var lyst og satt rolig å pratet mens solen varmet.

Deretter padlet vi tilbake til bilene for å møte de andre.

Jeg var fast bestemt på at det ikke skulle rulles denne kvelden, så jeg fikk Bjørn Ivar til å pakke ned neoprenhetta i dagluka.

Dette var helt til Johnny dukket opp :-)

Marianne, Trude og Geir var på plass kl. 17:30, men Johnny var litt forsinket.

Vi andre var på vannet da Johnny kom.

Vi måtte bare le...

Johnny kom slepende på kajakken, nærmest kastet den på vannet og spratt nedi.

Deretter var det 3 padletak før første støttetak og deretter en rulle.

Her var tydeligvis ingen tid å miste etter etter en periode med mye jakt og lite padling.

Etter å ha sett litt på Johnny padlet vi i samlet tropp til andre enden av vannet.

Vel fremme var det tid for mer rull og tull fra Johnny.

Marianne trente også rulle, så da gikk det som det måtte gå.

Jølle fant frem hetta og satte i gang med rulle og sculling.

Jeg fikk beskjed om å roe meg så jeg ikke fikk vondt i skuldrene, men jeg måtte bare ta en til.

Ja, og en til da.

Sola hadde gått ned og noen av oss begynte å bli litt kalde, så vi besluttet å padle tilbake til bilene å ta mat og drikke der.

Her ble det spøkt og snakket en halv times tid mens vi koste oss med boller, nøtter og kaffe.

Det var nå bek mørkt, så vi satte oss i bilene og dro hjemmover.

Var veldig spent på hvordan skuldrene skulle bli dagen etter, men våknet i dag tidlig uten skuldersmerter :-)

Jeg konkluderer derfor med at jeg må bruke Shuna BS 205 som hovedåre til lek og morro, mens GP-åra heretter blir turåre. (Og back-up åre på dekk).

Turen ble totalt 10km i strålende høstvær og med godt selskap.

Takk for nok en flott tur :-)

Utforsking av lekeplasser i nærområdet. 03.10.2010.

Siden tiden ikke strekker til og familiære hensyn noen ganger må gå foran egne interesser, tenkte jeg at jeg skulle ta en morgentur.

På denne måten skapes en vinn, vinn, vinn situasjon :-)

Da er gubben tilbake før familien har kommet til hektene, og far kan være pakkesel på kjøpesenter i mye bedre humør enn om han ikke hadde hatt noen timer i kajakken;-)

Nu vel.

Søndag morgen (07:00) var planen å padle seg varm med en liten tur innover Sagstuåa.

Tur/retur er dette ca. 4km med forhåpentligvis noe dyreliv under veis.

Åa er full av ender på denne årstia, og beveren pleier å vise seg hvis man er litt stille.

Den første beveren dukket opp før vi kom inn i selve åa. Den så dessverre oss før vi så den, så det eneste vi registrerte var ett kraftig plask før den forsvant.

Litt lenger inn i åa dukket bever nummer to opp, og denne viste seg litt før den også så det fornuftig å forsvinne under vann.

Vi padlet i rolig tempo og bare kikket rundt oss, ja oss.

Jeg har jo glemt å si at jeg hadde selskap. Marianna, Trude og Tor.

De hadde også lyst til å prøve litt padling i strømmen, så de hadde gnudd morgentrøtten ut av øynene og stod klare ved stranda.

Vi har fått lov av driveren av Hagen Camping å kjøre ned til stranda for å sette ut kajakkene, noe vi setter stor pris på.

Etter vår lille beversafari og oppvarming var turen kommet til litt forsiktig manøvrering av kajakk i strømmende vann.

Vi startet med å padle på skrå ut i strømmen for deretter å sette baugtak på kajakken slik at den vendte nesa med strømmen. Det samme gjorde vi med bruk av telemarksving.

Dette holdt vi på med noen ganger før vi fant ut at vi skulle forsøke oss på den lille bølga som var nedefor fossen.

Marianne er den tøffeste av oss, så hun var først ute.

Hun mestret det med glans og hadde en kort flott surf på den lille bølga.

Da hun var ferdig kunne jo ikke jeg være dårligere, så jeg heiv meg ut i det.

Jeg brukte litt tid på å sette opp kajakken riktig i strømmen, men kom meg da opp på bølga noen ganger.

Jeg turte nok ikke helt stole på kraften i styretakene, så bølga spyttet meg ut etter kun få sekunder.

Dette tok på kreftene, så etter noen forsøk padlet jeg tilbake i den stillestående vika for å hvile.

Marianna, Trude og Tor hadde dessuten funnet en fin smal gang mellom noen skjær.

Her tok strømmen godt tak i kajakken, så det måtte padles med presisjon for å komme gjennom.

Etter en kort pause var det klart for litt rulletrening inne i vika.

Dette skulle jeg nok latt være siden jeg for tiden har et brukket ribben.

Ikke særlig behagelig, og i etterkant fant jeg ut at det ikke akkurat ble noe bedre av det heller.

Uansett...

Funnefoss er ett flott sted å trene når man er fersk i faget.

Helt ufarlig, samtidig som det gir passe utfordringer.

Etter mye nedbør og mer trening tror jeg bølga kan bli riktig så morsom.

Dessuten er det god trening å padle motstrøms.

En annen positiv ting er at man lærer å padle i strøm- sømmene (lese strømmen).

På denne måten sparer man litt krefter og forserer strømmen lettere.

Merket stor forskjell på dette etter bare en times trening i strømmen.

Første turen inn var det full fart og litt stressende padling samtidig med at man kantet hit og dit etterhvert som kajakken vred seg.

Etter en stund padlet man roligere, og ventet litt med å korrigere kajakken til man kjente hva den ville gjøre. Som regel trengte man ikke gjøre noen ting, siden kajakken fulgte strømmønsteret i elva.

Pinglepadling ja, men veldig lærerikt :-)

Takk for en flott treningsøkt til Marianna, Trude og Tor.