St. Hans ved Storsjøen

Kajakkgruppa Nes Turlag hadde denne torsdagen lagt turen til Storsjøen (Sør Odal) i Hedemark. Vi skulle kjøre ned til Jersås og parkere på p-plassen, men når vi kom frem var veien oversvømmet så vi lot bare bilene stå på veien og padlet nærmest direkte fra bilen og ut i åa som fører inn til Storsjøen. Kajakkene ble pakket og utstyret sjekket, så innen vi var på vannet var klokka blitt 18:30.

Vi hadde ikke før fått kajakkene på vannet før himmelens sluser åpnet seg, men slikt vær gir en flott stemning og det finnes jo som kjent ikke dårlig vær, kun dårlig klær.




Vi hadde ikke padlet lenge før solen begynte å kikke frem gjennom skylaget, og når vi svingte inn Oppstadåa forandret været seg og vi fikk en fantastisk St. Hans kveld.





Etter noen kilometer tok vi inn i Seimsjøen og videre ut i Grunnsjøen. Her var det store klekkinger av Epherma Vulgata og tunge vak fra fisk som forsynte seg av delikatessene.




Grunnsjøen er en idyllisk sjø og med en ramme rundt som kan få tankene til å fly til villmarka og Canada. Det eneste som manglet var Bjørn som ruslet langs vannkanten.
Vi måtte stoppe og ha en liten fotoshut før vi padlet videre ut i Storsjøen og mot rasteplassen.






Riktig så idyllisk var det :-)


Så gikk ferden videre ut i Storsjøen og mot rasteplassen. Plassen har det kledelige navnet Åborhølet, noe som skulle tilsi at det skulle være muligheter til å få en Abbor eller to hvis man har med fiskestanga.



Vi gikk i land og lagde oss vårt eget lille St. Hans bål før vi spiste og drakk litt til sola begynte å gå ned. En båt passerte stille på sjøen og var med på å lage en god ramme for kvelden. Min første St. Hans feiring i kajakk blir nok ikke den siste.







Så var det ut i kajakken igjen og ta fatt på turen rundt øya med det oppfinnsomme navnet Øyen og videre tilbake og inn Oppstadåa.







Tilbake ved bilene viste klokka 23:30 og turen var over.



Total lengde på turen ble 17.3km og vi koste oss i 4,5 time.



Takk for en hyggelig kveld til: Hans Petter, Kristian, Bjørn Ivar og Johnny.

Og til slutt må jeg bare innrømme at VKV Seagull Offshore er en meget vakker havkajakk :-)

Trenger man grunnkurs?

Jeg har tidligere gjennom bloggen skildret opplevelsen ved de forskjellige elementene i våttkortstigen. Det har også vært noen AHA opplevelser under veis og litt oppvåkning i forhold til eget tankesett i prosessen.
Utviklingen går i ett rasende tempo og utfordringer får man plutselig ikke nok av.
Man vil mer, mer og mer.
En godt voksen mann vil plutselig leke igjen. Utfordre det gamle skroget av en kropp og se hvor mye man klarer å tyne ut av den før den går i oppløsning.
For det gjør den. Den er nødt til det så lenge grunntreningen og muskelmasse ikke er vedlikeholdt siden 1986. (25 år)
Men så betyr plutselig denne padlingen så mye mer. Man legger om levesettet litt og forsøker å ta vare på restene for å kunne holde på så lenge som mulig. Padling er nemlig vanedannende.
Det burde stått en advarsel på kajakken, den samme som på sigarettpakker og snusbokser:
”Denne vare er avhengighetsskapende og kan skade din helse”.

Så hva har jeg lært så langt?
Grunnkurset lærte meg mest om gode holdninger og sjøvett. Litt om sikkerhet og manøvrering av kajakk. Litt om bruk av basis padleutrustning samt sporløs ferdsel.
Det viktigste med kurset sett med mine øyne er holdninger.
Holdninger til sikker padlinge, utstyret, naturen og mennesker rundt seg.
Ikke minst har det lært meg å stille spørsmål.

Løfte og bære kajakk he he.. Hva skal jeg med det? Spør man seg.
Jo, det kan være greit å ikke rive kajakken opp av vannet og pådra seg rygg eller skulderskade når man er langt fra hjelp.
Det kan være greit ikke handtere kajakken eller snuble over den på strandkanten slik at man får dype kuttskader av blåskjell eller glasskår eller forsøke å dra kajakken opp på bratte glatte svaberg osv.
Selvfølgelig skjønner vi alle dette, men tenker vi over det, og er det egentlig så selvfølgelig?

Padle rett frem kan da alle gjøre?
Ja selvfølgelig kan vi det. Alle kan det, men det er så mye mer behagelig å kunne padle lenge uten skader i handledd, albuer og skuldre.
Eller pådra seg en stygg betennelse med store smerter langt fra hjelp.
En betennelse/skade som hindrer deg fra å gjøre andre viktigere gjøremål.
Men slike ting vet vi jo?

Åreposeredning? Hvor vanskelig kan det være, dessuten er dette helt ut.
Nå er det kun cowboyentry som gjelder. Det er det di erfarne gutta bruker.

Flott. Sørg bare for at du får det til med den kajakken du bruker på turen, for når cowboyentry ikke fungerer og du ikke har trent på åreposeredning blir denne også trøblete.
Åresnor rundt bena, åre som ikke ligger rolig fordi den er festet under en slapp strikk.
Når du endelig er oppe er åra så langt bak at du ikke når den. Ups.. ut og svømme igjen gitt. For nå er det jo bølger og vind.
Ellers hadde du jo ikke veltet?

Men du er selvfølgelig ett fornuftig menneske som alltid padler sammen med andre, så du trenger i grunnen ikke trene på dette i det hele tatt.
Kameratredning gikk jo så lett og var mye raskere. (I den stille vika på kurset)

For når var kurset ferdig? Søndag kl 17:00? eller når du har trent noen kvelder i etterkant til det sitter?

Etter min mening slutter aldri kurset, man fortsetter å øve jevnlig på det man lærte så lenge man padler.
Man kan utvide grunnkurset med ett teknikkurs, men grunnkurset er fortsatt ikke ferdig, men slik jeg ser det fylles det på med mer lærdom.
Man går gjennom det viktigste fra grunnkurset og fyller på med nyttige teknikker for å få mer ut av padlingen og bli en enda tryggere padler.
Man lærer masse forskjellige måter å svinge kajakken på, man lærer å kante kajakken, støttetak, sveipetak og hvordan man kan forflytte seg sideveis med kajakken både i fart og stillestående.

Ja jøss, dette er jo veeeldig nyttig.
Hvor mange ganger trenger jeg egentlig å flytte meg sideveis?
Hva i all verden er vitsen med å kunne snu kajakken 360 grader? Hvorfor i all verden skal man sette styretak foran når man mye enklere kan bruke styretak bak. Dessuten har jeg ror på min kajakk så da er vitsen borte.

Flott. Kameraten du alltid padler sammen med ligger litt etter deg og det er litt vind og bølger (for det er det jo når man går rundt) motvind faktisk så du hørte ikke at kameraten ropte i det han falt i vannet.
Ikke har du snudd deg og sette etter ham på en stund heller, for det er litt urolig sjø og støttetak har du ikke lært så du ser bare så langt bak som du klarer å vri hodet. Du har i grunnen nok med deg selv.
Nei det er bedre å sakke farten litt og vente til han kommer opp på siden.
Men heldigvis er dere så fornuftig at dere er riktig kledd, for det lærte dere jo på dette unødvendige kurset.
Kompisen kan derfor vente rolig til du har krysset halve fjorden for å snu, for wiren til roret røk jo når du tro litt hardt på pedalen grunnet den bølga.
Nå gjelder det bare å bakse hit og dit før du kommer inntil kajakken hans som ligger opp ned.

Herfra er det plankekjøring, for du trente jo på kameratredning til den satt etter forrige kurs. Som var for hvor mange år siden?

Etter denne opplevelsen som selvfølgelig endte godt blir det kanskje litt mer fokus på sikkerhet og teknikk, så du begynner å padle mer aktivt og sammen med flere.
Plutselig er dere en gjeng. Dere hygger dere sammen og drar på turer. Utfordrer hverandre og blir utrolig gode til å padle. Dere padler hele året. Vinteren er fantastisk, ikke en båt, kun dere som nyter stillheten og naturen.

Flere i gjengen kjenner noen som kjenner noen som har lyst til å være med, og alle disse ”noen” har padlet en del kajakk før.
De inkluderes raskt i gruppa og kajakker og utstyr kjøpes. Gjerne etter anbefaling fra dere som nå har mye bra erfaring.

Det eneste du glemte var å sjekke ut hvor gode de egentlig er til å padle når noe skjer? For kompisen har jo gått god for at denne karen har padlet en "god del"?

Årets happening er den lenge planlagte gutteturen. Av gårde for å leve i naturen og med kajakk som eneste transportmiddel.
Fjord eller hav, eller kanskje en kanaltur med noen få kryssinger av åpent farvann.
”Noen” som det nå er ganske mange av i gruppa, ja på denne turen ble de faktisk i flertall for de du kjenner og har padlet sammen med og utviklet deg sammen med måtte dessverre jobbe allikevel.

”Noen” mestret ikke det raske værskiftet, noen var kanskje ikke så erfarne likevel, du skal akkurat til å redde ”noen”, men hvem av dem?

Dette skjer selvfølgelig ikke og er en ren fantasihistorie, men er du nysgjerrig på hele historien kan det være en god start å begynne med ett grunnkurs.

Selv er jeg akkurat ferdig med mitt aktivitetslederkurs og fikk godkjent.
Klarte jeg alle utfordringene jeg ble satt til siden jeg tross alt bestod kurset og fikk oblat?

Over hodet ikke, jeg ble satt i situasjoner hvor det ikke var mulig (for meg) å redde alle, og den type situasjon i det virkelige livet håper jeg aldri jeg opplever.
Det å oppdage sin egen hjelpeløshet mens ”noen” venter på å bli reddet samtidig som dine egne krefter begynner å ta slutt er en oppvekker.
Alt du har trent på funker ikke i akkurat denne situasjonen. Oppe i alt annet må du nå plutselig begynne å tenke ut mulige løsninger.

Heldigvis var det andre dyktige deltakere med, så vi kom oss gjennom sammen.
Men alene hadde jeg vært sjanseløs. Vi klarte kurset ikke jeg.

Slik er det i livet også, det er gruppa som må klare brasene for du er sjanseløs alene.
Så tenk om vi klarte å få padleinteresserte til å ta ett grunnkurs?
Tenk om vi fikk de til å forstå hvor vanvittig morsomt og lærerikt det er og at man kan fylle på med ny lærdom og kunnskap så lenge man ønsker om man ønsker.

Det er da ikke skadelig?
Man dør da ikke av ett grunnkurs?



Hilsen en med ett litt utvidet grunnkurs.

Lekekveld på Sagstusjøen 14.06.2011

Siden jeg ikke får deltatt på fellestur til Mangen førstkommende torsdag bestemte jeg meg for å trene litt teknikk og redningsøvelser denne tirsdagskvelden.
Jeg la derfor ut en invitasjon på facebook slik at andre som hadde lyst til å delta kunne møte.
Regnet vel ikke med at det skulle bli det helt store fremmøte siden det er fellestur på torsdag samt at en del av oss skal nedover til Sommerleir på Hvaler denne helgen.
Stor var overraskelsen da det dukket opp 8 lekelystne innlandspadlere :-)

Noen kom for å prøve nyinnkjøpt kajakk mens andre var der for å se og lære, men i løpet av kvelden hadde samtlige badet og førsøkt en egenredning.




Tror det var fler som fikk en liten AHA opplevelse og at det ikke var så enkelt å komme opp på kajakken og entre cocpit som de trodde.
Spesiellt høye turkajakker krevde god teknikk for å ta seg opp og holde balansen.

Planen var i utgangspunktet å kjøre gjennom flere typer kameratredninger, men siden deltakerene syntes det var morsomt å trene egenredning i form av cowboyentry og åreposeredning konsentrerte vi oss om dette. I tillegg lekte vi litt og gjorde forskjellige balanseøvelser i og på kajakken.
Ingen grunn til å bringe nye ting på banen så lenge iveren var stor til å trene egenredning.
Dessuten trenger jeg å trene på dette selv. Man har lett for å sluntre unna denne type trening etter hvert som rulling, sculling og støttetak sitter.
Man blir litt coky og stoler 100% på å komme opp.
Noen av oss avsluttet kvelden med å repetere redning av bevistløs person noe som virkelig trenger øvelse. Når den er tung å få til på flatt vann kan jeg tenke meg utfordringen ved vind og bølger, men den gikk bedre enn forrige gang :-)

En ting er i alle fall sikkert, og det er at det er fantastisk givende og morsomt å lære bort til andre og se mestringen etter bare noen få forsøk.
Det å vurdere opplegget under veis og ikke avbryte når treningen er lystbetont bare for å komme gjennom programmet er viktig.
Mestringen kommer mye raskere når man har det gøy.
Det å se ann deltakerene og si det er greit å bare sitte og se på litt er også viktig. Man må godta at vi er forskjellige og at noen kan holde på i en evighet mens andre trenger å hvile litt.
Låne bort egen kajakk hvis noen har lyst til å prøve er også en fin ting. Da får man selv testet seg i en annen type kajakk og oppleve litt det å ikke være 101% komfertabel samtidig som det fører til litt mer utprøving fra den som nå låner din.

Tiden går fort når man har det gøy, så vi padlet i land og avsluttet kvelden med drikke og mat ved brygga.
Da får men trent sine sosiale antenner og samtidig snappe opp om kvelden har vært bra for alle som har deltatt.






En nydelig kveld ved stille skogsvann.




Takk til alle som møtte og gjorde kvelden til en morsom og hyggelig opplevelse :-)

HMS med FKK 09.06.2011

Torsdag gjennomførte FKK (Fredrikstad Kajakk Klubb) en HMS kveld med forskjellige redningsteknikker og Padle i Nes var så heldig å få lov å være med.
Vi startet med egenredning og fortsatte med forskjellige kameratredninger.
Alt fra vanlig kameratredning(X-redning) og en variant der den som ligger i vannet går inn i kajakken ved å slenge benet inn i cocpit og vri seg rett inn. Rask og effektiv metode.
Deretter forsøkte vi oss på scooping. Det vil si å få en skadet person inn i sin egen kajakk liggende i vannet.
Redder tar kajakken til havaristen og tilter den over på siden. Scooper deretter personen som ligger i vannet inn i cocpit og vrir så kajakken tilbake på rett kjøl.
Denne type redning krever mye øvelse da den kan være vrien å få til.
Stigeredning ble også terpet, og dette er en veldig trygg og enkel måte å få kameraten trygt opp i kajakken etter velt. Meget stødig redning som fungerer godt i bølger.
Vi kjørte også en økt hvor havaristen klatret opp på kajakken til den som utfører redningen og satte seg tett bak ryggen på redder.
Denne typen kameratredning er god å kunne i kaldt vann siden havaristen slipper å ligge i det kalde vannet men sitter klar av vannet under tømming og vending av kajakk.
Deretter klatrer han tilbake i egen kajakk uten på nytt å måtte gå i vannet.
Det var overraskende hvor stødig kajakken ble med to personer på :-)

Etter redningsøvelsene var det tid for en kort pause og litt næring.
Så var det ut i litt mer urolig vann for å trene tauing.
Tauingen i seg selv er ikke utfordringen. Utfordringen er å navigere tett inntill den som skal taues og klipse seg på for å fortsette padlingen uten å måtte stoppe opp.
Det er her all trening på kanting og styretak kommer til nytte. Bølger fra siden sammen med litt vind gjør at du må beregne både fart og retning slik at klipsingen kan gjøres raskt og effektivt.

Vi lærte også hvor mye enklere det var å taue to kajakker ved at den ene padleren hang seg over kajakken til den andre, slik at kajakken gikk på kant ved tauing.
Dette gjorde at baugen søkte mot sidemannen slik at det ble minimal motstand og man slapp å ha to kajakker på slep som vingler i alle retninger.

Ble selvfølgelig tid til litt lek, rull og tull også. Dette er for så vidt ikke bare lek. Man motoriserer bevegelser, slik at det sitter når man trenger det.
Men det ser jo litt tøfft ut også da ;-)

Kvelden var meget lærerik, og øvelsene vi var gjennom må nå trenes på for at de skal komme til nytte.
Du kan i grunnen gå så mange kurs du vil, men hvis man ikke trener og repeterer jevnlig vil det fort gå i glemmeboka. Det gjelder å gjøre øvelsene såpass ofte at de motoriseres. Den dagen du trenger dem har man ikke tid til å begynne å tenke på hvordan det var man gjorde det.

FKK er heldige som har så mange medlemmer som viser interesse for teknikk og redningstrening. Jeg glemte å telle over antall deltakere, men det var mange, og alle svømte på kommando :-)

Kvelden ble avsluttet med noen fortvilte forsøk på å fange noen surf i de små bølgene. Deretter padlet vi tilbake til land.
En fantastisk kveld med 19 grader i sjøen.

Takk til FKK for en lærerik kveld i hyggelig selskap.

Hva er padleglede?

Hva er padleglede?

I helga hadde Kajakkgruppa sin årlige Kajakkdag ved Veslesjøen i Nes på Romerike.
Vi var 7 personer fra kajakkgruppa som holdt styr på padledelen, mens noen fra turgruppa styrte salg av vått og tørrt. I tillegg støttet Øststranda Jeger og Fiskeforening opp med fiskekonkurranse for de minste.

Selve padlearrangementet forløp smertefritt :-)
3 personer stod på land og informerte om hva som var lurt å ta ut av lommer hvis man skulle være uheldig, samtidig som de tilpasset vest og valgte ut kajakk etter størrelse og erfaring.

4 padlere var på vannet og tok med seg to padlere hver på en rundtur.
Det var utrolig spennende å se på de forskjellige ansiktsutrykkene og kroppsspråket til førstegangspadlerene.
Alderen var fra 12 til rundt 60 år med de utfordringer dette ga.
De eldste hadde mye større problemer med balansen enn de yngre deltakerene, men samtidig var de roligere i bevegelsene som hjalp dem til å ikke overkompensere ved ustødigheter.

Tilsammen var det mellom 30 - 35 personer som fikk prøve kajakk denne søndagen.
De aller fleste prøvde kajakk for første gang og for mange tror jeg dette var starten på en gryende padlekarriere.

Denne opplevelsen er for meg like stor padleglede som når jeg utfordrer meg selv i situasjoner jeg ikke helt behersker enda.

Jeg startet å padle i 2008, så jeg er å regne som en skikkelig "fersking", men du verden så mye jeg har lært denne korte tiden.
Dette skyldes at jeg tidlig kom i kontakt med gode padlemiljøer som hadde personer som tolmodig ofret sin tur for å lære andre.
En annen ting er at jeg valgte å forsøke å utdanne meg til aktivitetsleder for selv å kunne være den personen som villig tar seg av nybegynnere på tur.
Jeg er ikke i mål enda, men går det som planlagt er jeg formellt klar i løpet av 2011.

Og her begynner tankene mine å fly.
PADLEGLEDE! Hva er det?
Jeg tar meg selv i å sette andre personer i mine sko. Jeg tar det som en selvfølge at alle andre har lyst til å gå kurs. At de har lyst til å utfordre og puche grenser. At de vil forsøke bølgepadling og surf?
Søndagen vekket meg plutselig opp fra våtkortstigen og fikk meg til å tenke tilbake.
Hva var min egen innfallsvinkel til padlingen?

Jo, jeg skulle padle på stille skogstjern med nistepakke, kaffetermos og fluestang.
Sitte på varme late dager og bare nyte livet.
En stødig kajakk med god plass til oppakking som tålte stein og ur.

Jeg skulle kort og godt padle på godværsdager og føle meg trygg.

Dette er lett å glemme etter hvert som man utvikler seg selv til en bedre padler. Utstyr og trening blir noe man må ha og må gjøre for å være sikker på å holde mål.
Det begynner å kreve noe av deg og du må bruke deler av din lille tilmålte fritid for å høste erfaring med forskjellige forhold. I hvert fall når du bor ett stykke fra disse optimale forhold.

Får man så betalt for denne prioriteringen av egen fritid?

JA, masse.
I form av at nybegynnere føler seg trygge med deg på tur, i form av at de stiller spørsmål til utstyr og læring. At du selv føler deg trygg på de situasjoner du er i og på denne måten får andre til å slappe mer av og føle seg trygge.
Du får betalt i form av hyggelige tilbakemeldinger og at stadig fler ønsker å utforske padlingen i alle former og fasonger, men man må aldri glemme utgangspunktet!

Padling er for mange en måte å ferdes i naturen på som ren rekreasjon.
Det kan være ett suplement til gåing og sykkling grunnet dårlig rygg eller ben, eller rett og slett til ren hygge på solskinnsdager.
Dette må vi ha i bakhodet når vi gir råd om kajakk og utstyr.
Hva er du ute etter, hva ser du for deg at padling vil være for deg.

Personen må selv velge om våttkort og teknikkurs skal prøves når han/hun kommer så langt. Det viktigste er å legge til rette for at den type padling det drømmes om kan utføres på en trygg og god måte.
Egenredning og kameratredning kan utføres med de aller fleste kajakker i de forhold de er beregnet å bruke.
Man må sørge for at de som deltar på en tur sammen med deg ikke blir sittende å føle at utstyret ikke holder mål.
Utvikle dem slik at de behersker de forhold de skal padle i og ta de heller med på litt og litt større utfordringer.
Synes de dette er morsomt vil de selv etter hvert gjøre de valg som er nødvendig for at deres nå nye padleaktivitet blir en hyggelig opplevelse.

De vil samtidig ha sett med egne øyne hva som fungerer og følt på kroppen hva som ikke fungerer. De fatter egne valg i eget tempo og blir kanskje på sikt nye ressurspersoner i sitt padlemiljø.

Man kan skape masse padleglede med å være inkluderende og vennlig, men husk også at man lett kan knuse den.

Så hva er så Padlglede?
Padleglede for meg er å se andre trives og ha det gøy på sitt nivå.
Padleglede er for meg å kunne dele kunnskap med andre.
Padleglede er at jeg trives i selskap med de jeg har rundt meg.
Padleglede er å se og bli sett.
Padleglede er å høre og bli hørt.

Hva er Padleglede for deg?