Høljøren ved Finnholt 30.10.2011

Tidligere i uka hadde Geir spurt om vi ikke skulle ta en søndagstur.
Geir har kjøpt ny grønlandsåre fra Thygesen og var ivrig etter å prøve den.
Selv prøver jeg ut Nordkapp for tiden så jeg var vel ikke akkurat vond å be.

Geir hadde sett seg ut Høljøren ved Finnholt som virket riktig så idyllisk på kartet.
Vi var litt usikre på bommer og fremkommelighet, men fra google så det ut til at vi kunne kjøre helt frem til vannet.

Vi bestemte oss for å prøve og vi la samtidig ut en invitasjon til tur på Padle i Nes sin fb -gruppe.

Det passet dessverre ikke for så mange denne søndagen, men Ole Petter tok turen helt fra Moss for å være med oss på tur :-)

Ole Petter er en arbeidskollega av meg som akkurat har kjøpt ny kajakk (VALLEY HV) og som lenge har spurt om å være med å padle.
Tørrdrakt og sikkerhetsutstyr var på plass, så jeg syntes det var på tide å ta ham med i de dype skoger.

Da vi kom frem viste det seg at det var nok en bom men som ikke syntes på google maps. Denne var ett stykke fra vannet og stod åpen.
Litt skremmende var det at det stod at bommen skulle lukkes kl. 13:00, så vi bestemte oss for å ta en rask runde på sjøen slik at vi ikke risikerte å bli låst inne.

Finnholdt er ikke akkurat verdens navle, så det kunne bli en lang marsj for å finne folk hvis den ble låst.

Høljøren er fantastisk. Masse små øyer og viker man kan padle rundt og inn i.
Fine rasteplasser rundt hele sjøen og plass til telt på mange av øyene.
Kaffen ble denne gangen inntatt etter padleturen og trygt på utsiden av bommen, men vi har allerede bestemt at vi skal hit flere ganger.
Overnattingstur til sommeren lokker med grillet abbor og litt godt i glasset til kvelds. Det hadde vært perfekt :-)

En litt hektisk tur ble det siden vi bare hadde ett par timer til å padle rundt sjøen, men noen bilder ble det da tid til.

Turen ble ca. 9km i grått vakkert høstvær.
Takk for en flott tur til Geir og Ole Petter.

Førsteintrykk VALLEY Nordkapp PE.

Som tidligere nevnt i bloggen har jeg kjøpt en del kurskajakker.
I den forbindelse kjøpte jeg en VALLEY Nordkapp som jeg skal bruke selv for å utfordere komfortsonen og benytte min gamle HV som kurskajakk.

Tirsdag 18 oktober var derfor jomfrutur med Norkappen.

Jeg har testet kajakken ett par ganger tidligere, men kun noen få minutter som ga meg følelsen av en ustødig kajakk som jeg den gangen fraskrev meg å kjøpe.
Nå var den kjøpt og skulle testes litt grundigere.

Jeg fikk samme følelse når jeg gikk på vannet denne gangen.
Kajakken føltes ustødig og jeg produserte flotte "skjelve"ringer i vannet når jeg skulle fotografere :-)
Her var det bare en ting å gjøre. Ta noen ruller for å bygge selvtillit.
Sagt så gjort, og vips var hodet i ett annet fokus.
Nå var psyken klar til å teste kajakken og utfordre den litt på kanting og styre/hengetak.

Nå viste kajakken seg fra en annen side.
Ja, den føles tippy når man sitter rett opp og ned (primærstabilitet) men når man kanter har den ett tydelig stopp (sekundærstabilitet) som sier klart i fra at man nærmer seg grensen.
Det er ikke noe problem å kante så mye at vannet kommer opp på spruttrekket, og da er det i grunnen unødvendig å legge den ytterigere over på kant ;-)

Jeg skal innrømme at jeg nok trenger litt tid før jeg blir like tøff som i HV, men jeg tviler ikke ett sekund på at dette er en kajakk jeg kommer til å trives godt i.

Farten i Nordkapp er noe helt annet enn det jeg er vandt til, og det var fantastisk å kjenne at man fikk belønning for fremdriftstak i form av fart.
Ett tempo jeg normalt ville padlet meg fort varm i, kunne nå oppretholdes helt uten bruk av krefter.
Man padlet seg liksom opp i fart og deretter kunne man bare holde en rolig frekvens for å opprettholde marsfarten.
Retningsstabiliteten var også mye bedre enn HV hvor jeg hele tiden sitter og småjusterer ved å kante kajakken.
Norkapp går snorrett uten bruk av skegg og reagerer kontant ved kanting.
Den svinger ikke så raskt som HV, men responsen er mer en akseptabel for en kajakk på 5,48.

Cowboy-entry må det trenes en del på.
I Nordkapp måtte jeg sculle med åra for å holde balansen da jeg ikke skled like lett ned i cocpit som HV.
Dette er dog bare en treningssak og ikke noe minus for kajakken.

Førsteintrykket er som dere skjønner veldig positivt, men ett par ting er minus og kun en av disse tingene kan jeg gjøre noe med.

Den er litt for trang over hoftene, men her finnes det justeringer på setet som gjør at jeg kan justere passformen.

Det er værre med benplassen.
Jeg måtte skyve pedalene så langt det gikk, og da går tærne opp i dekket.
Dette vil på langtur kunne skape irritasjon når man som meg har 45 i sko.

Kajakken passer meg som hand i hanske og det er på mange måter positivt, men er spendt på hvordan det blir å sitte i timevis med tær som subber i dekk?

Nordkapp er en mye omtalt kajakk, så ikke noe av det jeg skriver her er nytt, men siden jeg tidligere har omtalt den som en kajakk jeg ikke følte ga noe tilbake for å kompensere for ustøheten var det på sin plass å krype til korset.

Ja, jeg glemte jo helt den største plussen ved VALLEY Nordkapp PE.
Det er en utrolig Sexy kajakk ;-)

Da gjenstår det å prøve den i bølger på Entusiasttreff 6 november i Nevlunghavn :-)

Lekekveld på Glomma 18.10.2011.

Tirsdag 18 oktober skulle noen av oss leke litt i bølgene ved Årnesbrua.
Vi skulle trene på forskjellige redningsmetoder og tauing i vind og bølger.
Yr og Storm meldte begge vind fra sør sørøst med styrke 7 - 8s/m.
Ja, det var i allefall værmeldingen når jeg inviterte til tur.
Oppmøte var kl. 18:00 på Årnes Brygge og Marianne, Bjarne og Bjørn Ivar møtte opp :-)

Som vanlig løyet vinden og vindstilla var ett faktum.
Jeg tenkte at da kunne vi ta en kosetur i stedet og bare padle en tur oppover Glomma ett stykke, men NEI.
De som møtte ville trene cowboy-entry, kameratredning, redning av bevisstløs person og rulle.
Vi skulle padle opp til Hennisand for å bli litt varme i muskelaturen og trene der oppe.







På veien opp fant jeg ut at jeg skulle velte for å se hvor raskt det ble reagert.
Jeg ventet til alle var opptatt med snakk og latter før jeg sakte lot meg bli hengende litt etter.
Deretter veltet jeg og sørget for å plaske litt ekstra for å få oppmerksomhet.

Nei... De bare fortsatte videre mens jeg lå i vannet og jeg ventet ennå en stund for å se om noen tittet bakover.
Nei da, til slutt ropte jeg en gang, så en gang til og da kom det endelig en reaksjon.
De andre hadde da padlet ca. 100 - 150 meter videre og kom nå tilbake for å hjelpe.

Det er i grunnen helt naturlig at det gikk slik.
Normalt sitter jeg og tar bilder og det er ikke uvanlig at jeg blir hengende litt etter mens jeg legger vekk kameraet.
Dessuten var vi 4 som padlet sammen godt kjent med hverandres ferdigheter i kajakken og vi hadde jo avtalt å starte treningen når vi kom frem til Hennisand.

Hadde det vært en fellestur med en gruppe padlere hadde fokuset vært anderledes, men en nyttig erfaring da ting kan skje uansett hvem som padler sammen.
Det å ha kontroll på medpadlere og hele tiden holde seg orientert om hvem og hvor er viktig.

Når jeg først fikk hjelp var det tydelig at vi fortsatt var i sommermodus.
Det ble snakket og puslet mens man sakte men sikkert tømte kajakken min for vann.
Instrukser om hva jeg som lå i vannet skulle gjøre kom sånn halveis fra en som lå ved siden av å så på.
Til slutt hintet jeg om at det faktisk var ganske kaldt i vannet og at det kunne være OK å få opp farta.

Opp kom jeg og ingen skade skjedd, men en lærdom må være at redningsøvelser i den kalde årstiden bør foregå raskt og effektivt med klare tydelige beskjeder til den som ligger i vannet.

Etter å ha ligget i vannet ganske lenge var jeg blitt kald og Marianne fant en passende måte (hevn) å få meg varm på.
Hun falt ut av kajakken og var med ett bevisstløs.
Jeg fikk oppgaven med å få henne i kajakken i bevisstløs tilstand og skred til verket med stor iver.

Det var ikke så enkelt som jeg husket.
Glidelåsen rundt baken (tisseluka) på tørrdrakta hang seg opp i bakre sargkant og jeg slet voldsomt med å få henne inn i cocpit.
Jeg gjorde den store feilen å holde på alene ganske lenge.
Til slutt skjønte jeg at jeg ikke klarte det og tilkalte hjelp fra Bjarne.
Han støttet meg slik at jeg fikk større bevegelsesfrihet og kunne bruke mere kraft.
Vi klarte nå å få kajakken på rett kjøl, men Marianne lå oppe på kajakken og bare delvis inne i cocpit.
Dæven hun lå lenge i vannet.
Vi fikk henne opp i kajakken, men nå oppdaget jeg at åra hennes lå å fløt, så jeg sendte Bjørn Ivar etter denne.

Lærdommen her er at jeg skulle organisert dette helt anderledes.
Jeg skulle bedt om assistanse med en gang av både Bjørn Ivar og Bjarne.
Jeg brukte alt for lang tid med liksom å skulle klare det alene, noe som førte til at den bevisstløse personen ble liggende alt for lenge i det kalde vannet.

Jeg glemte å sjekke om personen i vannet hadde det bra og om jeg fikk kontakt.
Det må med andre ord trenes mer på slike situasjoner.

Unnskyldningene i etter kant var de vanlige som at:
Hvis det var en reel situasjon hadde man ikke vært så forsiktig og bla bla...
Sannheten er at det ganske enkelt var en ræva utført redningsaksjon.

Varmen var nå kommet tilbake i kroppen så vi trente litt rulle og cowboy-entry en liten stund. Deretter padlet vi oss varme ett stykke til oppover Glomma før vi vendte nesa hjemover.

En morsom og lærerik kveld som ga en oppvekker i forhold til kontuitet i trening på redningsøvelser.

Treningsøkter som denne bør legges inn på kalenderen gjennom hele året.
Denne delen av padlingen må rett og slett sitte.

Realisering av drømmer.

Det hele startet høsten 2008.
Nes Turlag arrangerte kajakkdag på Veslesjøen hvor det var mulig for alle som hadde lyst til å komme å prøve kajakk.
Det vil si, jeg hadde prøvd kajakk tidligere og til og med vært i besittelse av egen kajakk (2006). Men siden det ikke var noe kajakkmiljø i bygda solgte jeg utstyret da det føltes utrygt å padle allene.

Det var ikke så mange som møtte på den første kajakkdagen, men jeg fikk blod på tann og dro helgen etter til Tønsberg og kjøpte en gammel brukt Hasle Expedition.
Så var det bare å ringe Bjarne Marstein (grunnlegger av kajakkgruppa) og spørre om han hadde lyst til å padle en tur.



Turen gikk fra Årnes, forbi Vormsund og ett stykke oppover Vorma.
Bjarne viste litt forskjellig teknikk og kanting av kajakk.
Selv hadde jeg mer enn nok med å holde ballansen og syntes kanting virket veldig skummelt. Jeg var i grunnen glad de gangene vi tok en pause og jeg kunne legge meg inntill kajakken til Bjarne.

Det ble mange turer etter dette selv om kajakkgruppa foreløpig kun hadde 2 medlemmer.
De første turene gikk på lokale skogsvann og elver, men dette var for en fersk padler eventyr nok i massevis.
Jeg trengte påfyll for å føle meg trygg og bestemte meg for å ta ett kurs da jeg fikk tips om at det skulle holdes introduksjonskurs på Skarnes som ligger kun 15min unna der jeg bor.

Kurset hadde en Dansk instruktør (Camilla). Hun var en dyktig pedagog og etter dette kurset ble jeg tryggere i kajakken og lærte litt elementær padleteknikk, støttetak og svingteknikker.
I tillegg fikk vi prøvd oss på litt egen og kameratredning.



Ett nyttig kurs som gjorde det ett introduksjonskurs skal.
Det skapte motivasjon til videre opplæring i padling :-)

Kajakkdagen ble ett fast arrangement og hvert år kom det flere og nye mennesker for å prøve kajakk.




Medlemstallet økte sakte men sikkert og vi ble flere og flere padlere på tur hver torsdag.

Samtidig med at antall padlere i gruppa økte så vi behovet for å øke kompetansen hos turledere. Vi fikk støtte av turlaget for å utdanne 4 aktivitetsledere for på den måten å ivareta sikkerheten på turer og arrangementer.

Første kurs var grunnkurs hav ved Mostranda på Tjøme 23 - 26 april 2010.
Kurset hadde en fantastisk instruktør som motiverte og ga oss spillerom til å tenke selv. Vi ble hele tiden spurt og deretter vist alternative måter vi kunne løse oppgavene på. For meg personlig ga dette kurset motivasjon til å fortsette og utvikle meg selv som padler.
Vi hadde strålende vær hele helga og fikk også litt vind som for meg var litt skremmende.



Deretter var det tid for teknikkurs på sommerleir Hvaler 11 - 13.06. 2010
Nok en gang fikk vi en motiverende instruktør som lot oss utfordre oss selv mer enn vi kanskje turte.
Det blåste kraftig hele helgen så det ble store bølger og nok av utfordringer på støttetak og vending av kajakk i vinden.
Etter dette kurset var jeg høyt oppe. Sidelengs surf i bølger som brøt mot land og litt rockhopping light på ett skjær utenfor Ørekroken tente en gnist og åpnet opp for en helt ny type padling.




Nå begynte iveren for å lære bort å melde seg.
Egne ferdigheter begynte å ligge en del høyere enn ferdighetene til de som var med på våre turer og vi ble til stadighet spurt om å vise forskjellige teknikker da vi hele tiden lekte oss i kajakkene på tur.
Vi hadde samtidig med kursingen også drevet med bassengtrening og lært oss rulla og sculling. Dette gjorde vi for å bygge opp mestringsfølelse og samtidig vite at vi slapp å gå ut av kajakken ved velt.
Dette gjorde at vi utfordret hverandre mer og mer hver tur. Noen av oss tok oss også turer til saltvann for å bygge opp psyken og få litt bølgetilvenning.

Vi trente i grunnen ganske mye fram mot aktivitetslederkurset 17 -18.06 2011.
Det skulle vise seg å være lurt da det ble ett spesiellt kurs på mange måter.
Utrolig lærerikt og kanskje det viktigste av alt fikk vi innblikk i hvordan det man planlegger ikke alltid lar seg gjennomføre.
Da må man kunne iverksette plan B eller replanlegge under veis for ett vellykket kurs.

Kurset ble bestått og plutselig var man blitt aktivitetsleder :-)

Hva nå?
Ønsket om å holde kurs hadde lenge ligget i bakhodet og helgen 27 - 28 august skulle jeg være med å holde mitt første grunnkurs.
Ivrige deltakere og ett bra opplegg førte til at det første kurset ble en suksess.






Det jeg imidlertid la merke til var at mange lånte kajakker av andre og at vi rett og slett manglet ett tilbud for dem som ikke har egen kajakk.

Jeg tenkte at dette må jeg gjøre noe med og bestemte meg for å starte ett lite firma som drev med kajakkutleie og kursing.
Muligheten for å leie kajakk i vårt nærområde var null. Ingen drev med dette, og for mange er dette en barriere for å prøve en fantastisk fritidsaktivitet.
Det er mye penger å legge i kjøp av egen kajakk og utstyr når man ikke vet om denne fritidsaktiviteten er noe som passer.

Vel.
Firmaet er nå startet og kajakker og utstyr er på plass.




En liten drøm som startet i 2008 er realisert, så da gjenstår det bare å se om etterspørselen blir slik som ønsket.

Det finnes nå ett tilbud for de som ønsker det, og min drøm om å legge til rette for ett aktivt padlemiljø i bygda er enda ett skritt nærmere målet.

Så får vi se hvilke andre tilbud som dukker opp etter hvert.
Drømmer fortsatt om å legge tilrette for at unge skal prøve seg, men dette krever nok litt mer action.

Vi får se :-)

Måneskinnstur på Vorma 12.10.2011

Mandag la Marianne ut invitasjon til kveldstur på fb-siden til Nes Turlag.
Turen skulle starte ved Vormsund Marina kl. 18:00 og derfra oppover Vorma.
Det er lenge siden jeg har padlet Vorma, så jeg besluttet meg for å bli med.
Værutsiktene var bra og Marianne lokket med fullmåne på en elvestrekning nesten helt uten lysforurensning så valget var enkelt.

Det ble litt stress siden jeg kom litt sent avgårde fra jobb og måtte pakke og laste bil samt få slengt i meg litt middagsmat, men vil man noe så rekker man det som regel :-)

Ved brygga ventet Marianne, Hans -Petter, Bjørn Ivar og Geir.
Alle klare og utrustet for en padletur i høstmørket.
Marianne var helt klar på utstyr og gruppetetthet når det mørknet, så det var i grunnen bare å komme seg avgårde.

Planen var å ta noen bilder på turen, men mitt billige Olympus digitalkamera fikk problemer med lysforholdene etter 2 bilder, så for en gangs skyld ble det kun padling for meg også.
Man sparer masse krefter når man ikke er fotograf. Da slipper man hele tiden å innhente gruppa etter å ha pakket vekk kameraet.

Gruppa fikk valget om å ta en pause ca. halvveis på turen eller å padle så langt vi kom før det ble mørkt for å få lengst mulig padlestrekning tilbake i månelyset.
Alle ville padle så langt vi kom og heller ta en kortere pause før vi padlet tilbake.

Når vi kom til Nedre Farseth etter ca. 6km var det blitt helt mørkt.
Marianne tok en fornuftig avgjørelse på at vi ikke skulle padle opp strømmen i Ertersekken i mørket, men heller krysse over og gå i land ved en brygge som ligger der for en kort pause og litt påfyll av varmt drikke og litt å spise.

Her slappet vi av en stund mens vi diskuterte og demonstrerte dagens duppeditter og hva de kunne gjøre for oss. Noe er nyttig mens andre ting kun er morsomme leker. Som feks. ett program på mobilen som forteller og viser deg hvilke stjerneformasjoner og planeter du ser når du holder mobilen opp mot himmelen.
Morsomt å teste ut, men nytteverdien er kansje så som så
;-)

Vi pakket sammen og fikk kajakkene på vannet igjen, det er i grunnen der de hører hjemme. Å ligge for lenge på land er noe de liker svært dårlig så for ikke å få kajakkgudene i mot oss tok vi fatt på hjemveien.

For en tur :-)
Det å padle medstrøms Vorma med fullmåne som eneste lys og kun bli avbrutt av kraftige plask når vi nærmer oss en bever på kveldstur er fantastisk.
Ingen kunstig belysning fra land som forstyrrer opplevelsen og ingen støy fra nærliggende veier.
Kunne sitte å prate litt mens man flyter med strømmen og diskutere forskjellige kajakktyper eller høre andre fortelle fra opplevelser de har hatt i kajakk denne sommeren er både stemningsfullt og hyggelig.

At vi nå ser ut til å bli en ganske stor gjeng som padler hele året er ekstra hyggelig, da kan vi ta noen turer utover vinteren både i Vorma og Oslofjorden.
Høst og vinterpadling er for meg minst like fint som sommerhalvåret og det er mer stillhet og ro over turene.
Aketurer med kajakk ned bratte skråninger og ned i vannet er også utrolig morsomt og kan anbefales :-)

Vi var tilbake ved brygga kl. 21:30 og det blåste faktisk en ganske varm vind da vi gikk i land. Hadde man ikke skullet på jobb dagen etter hadde det vært fristende å utvide turen noen timer til, siden vinden tok seg kraftig opp og småbølgene glitret i månelyset.
Men turen var over og jeg vil påstå at det var en fornøyd gjeng som gikk i land etter en flott måneskinnstur.

Turen ble litt i overkant av 12km og vi var ute i 3,5 time.

Takk til Marianne for ett flott tiltak og takk til alle som var med for en hyggelig tur.

Kajakkgruppa kommer til å padle i hele vinter og turene vil bli annonsert på Nes Turlag sin fb -gruppe.
Er du ikke på fb og ønsker å få beskjed om turer utover høsten/vinteren sender du en mail til: kajakk@nesturlag.no
Da settes du på en mailliste for turer :-)

Høsttur på Glomma 02.10.2011.

Siden jeg antagelig har verdens snilleste kone ble det nok en tur i kajakken denne søndagen.
Planen var å få med noen flere for å leke litt på den stående bølga nedenfor Funnefoss.
Bølga er nå perfekt for nybegynnere og gir passe utfordring for å komme inn fra rett vinkel.
Gjør man det feil blir man bare skjøvet ut på andre siden helt uten dramatikk.
Fikk det til på første forsøk i dag og kunne sitte å styre meg frem og tilbake ett par minuter før jeg feilet og måtte starte på nytt.
Holdt på ca. tre kvarter mens jeg ventet på at flere skulle dukke opp, men ble etter hvert så sliten at jeg besluttet å padle en rolig tur i den fine høsttåka.

Jeg bestemte meg for å padle en tur innover Sagstuåa slik at jeg kunne se om flere hadde dukket opp når jeg kom ut igjen. Det hadde det dessverre ikke, så jeg padlet meg nedover mot Hennisand.
Høsten er fantastisk med sitt flotte fargespill som speiler seg mot vannet i høsttåka.
Det er lenge siden jeg har padlet en tur helt alene og det var fantastisk å bare sitte å nyte stillheten og kjenne tåkedisen som la seg kjølende i ansiktet.

Skarv og andefugl lettet og fløy nervøst avgårde når denne rare farkosten kom for nære. Nede ved Hennisand bestemte jeg meg for å padle tilbake og heller bruke resten av dagen til å fjærne høstløv fra hagen og hjelpe kona med brødbaking.

Turen ble bare 9km, men det var fantastiske 9km.
Det frister med flere slike turer i all stillhet.
Mange tanker får plutselig tid til å bearbeides og det blir nesten som en meditasjonstur som gjør at man klarner hodet og retter ryggen.

Nye ideer blir til som forhåpentligvis kan glede andre og skape nye arenaer for padleinteresserte.

Vi er heldige vi som padler kajakk :-)