Denne søndagen hadde vi bestemt oss for å måle krefter med Berit.
Yr spådde 17 - 18 sm fra vest, noe som skulle gi perfekte forhold ved Djupeklov.
Vi var litt usikre, så vi møttes ved Statoil Storebaug (Moss) for å gå gjennom mulige lekeplasser ved såpass sterk vind.
Flere steder ble vurdert, men siden det var ett stykke ut til lekeplassene og vi var usikre på om vi i det hele tatt ville ha noen fremdrift endte vi opp med Djupeklov.
Kartet viste skjermede padleruter hvis vinden ble for sterk, og det ble den for enkelte av oss ;-)
Vi la ut fra Djupeklov i 14 - 15sm fra vest.
Dette betyr at man padler rett ut med vinden i ansiktet. Utfordringen startet med å få kajakken på vannet, men dette gikk forholdsvis greit.
Deretter var det å kjempe seg utover med alle krefter for ikke å bli blåst tilbake på land.
Kursendringer var i dette området uaktuellt da dette ville medføre at kajakken la seg på tvers i vinden og ble nesten umulig å vende opp igjen mot vinden.
Jeg holdt ca. 20 minutter, men da var det stopp.
Armene ville ikke mer og den vonde skuldra stoppet videre padling.
Jeg ga tegn til de andre som fulgte meg tilbake til stranda.
Her tok jeg i stedet på meg rollen som utskremt fotograf.
Det var ganske rått å se Marianne, Stein Erik og Johnny padle i den sterke vinden som nå hadde økt til rundt 17sm med 20sm i kastene.
Jeg hadde faktisk problemer med å holde kameraet i ro mens jeg fotograferte.
Selve padlingen var udramatisk og vinden tok knekken på bølgene, så bølgene ga ingen utfordringer i dette området.
De andre padlet seg bak og gjennom noen skjær hvor de surfet og lekte en stund før de padlet i le hjem igjen.
Det er mye læring i å utfordre elementene.
Min læring ble at jeg faktisk ikke er sterk nok til å vende kajakken opp mot vinden og at jeg ikke er utholdende nok til å padle selv den minste distanse :-(
Her må noko gjærast!!!
Men etter at de andre var kommet tilbake tok Johnny og jeg oss en liten lekeøkt så jeg ihvertfall skulle få prøvd meg litt i vinden.
Rulling fungerte fint og bølgene var over hodet ikke skremmende, men jeg ble altså maktesløs i så sterk vind, men på en annen side: Nå vet jeg det :-)
Planleggingen og risikovurderinger, plan A, B og C samt vurdering når man kom frem ga meg også mye læring.
Enighet om tegn og komunikasjon på vannet er også viktig siden all form for prat eller skriking er nytteløst.
Hjelm neoprenhette og sterk vind gjør det umulig å komunisere muntlig.
Det kan virke som galskap, men i mine øyne var sikkerheten godt ivaretatt og det var enighet mellom alle padlere før vi gikk ut.
Djupeklov skal garantert oppsøkes igjen, men for min egen del tror jeg grensa går ved 12 sm hvis man skal få noe ut av det.
Takk for en fantastisk dag på og ved vannet til Marianne, Stein Erik og Johnny.
Her en liten filmsnutt som viser litt de forholdene som var:
Til slutt:
Her er en kort oppsummering fra Marianne
