Padle i NES

Rullekurs 22.01.2012.

2012-01-23T07:44:00.010+01:00

Rullekurs er avhengighetsskapende :-)
Gleden over å se deltakere lykkes etter mange misslykkede forsøk er ubeskrivelig.
Se hvordan de hjelper hverandre og virkelig ønsker at den man hjelper skal lykkes er flott å se på.

Kurset startet med en kort gjennomgang av hvordan vi skulle samarbeide og en fordeling av deltakerene etter styrke og vekt. Deretter var det klart for den gode gamle oppvarmingsmetoden "Svømme med åre". Samtidig som man varmer opp skuldre og muskelatur får man litt bonustrening på noe man kan komme til å trenge, og som man ofte glemmer å trene på. Dette er en effektiv måte å svømme på når man har tørrdrakt, vest og spruttrekk.

Etter ett par lengder i bassenget gikk vi gjennom teknikken i teori. Deretter ble den vist av instruktør ved bassengkanten.

Den største utfordringen er å få deltakerene til å forstå bevegelsesmønsteret. Man begynner ofte å tenke og ser ikke helt at bevegelsen blir riktig når man ligger under kajakken i vannet.
Hjernen blir ofte vår værste fiende, og jeg vet ikke hvor mange ganger deltakere plutselig har fått det til etter kommentaren "ikke tenk, bare gjør".

Det er alltid noen som får det til med det samme, og slik var det denne gangen også.
Da blir det selvfølgelig ekstra frustrerende å ikke klare det, men da er det viktig å ta det med ro og ikke stresse seg opp. Rulla kommer bare man er tolmodig.

Litt hjelp, støtte og tolmodighet er som regel det som skal til :-)

Og på magisk vis, litt etter litt begynner hodet og kroppen å samarbeide.
Plutselig forstår man sammenhengen og man avslutter bevegelsen med det uforklarlige resultat å sitte i kajakken med hodet og kroppen opp :-)

Man har nettopp gjennomført sin første rulle.

Rullekurs 15.01.2012

2012-01-16T13:30:00.012+01:00

Ja så var det tid for første kurs i regi av Padle i Nes.
6 blide deltakere møtte opp til rullekurs og var nok spendt på hvordan kurset skulle bli.

Jeg var i grunnen litt spendt selv også siden det var mitt første kurs og at jeg tidligere kun har fungert som instruktør på bassengtreninger i en til en situasjoner.

I forkant var det faktisk en del planlegging:
- Lokasjon
- Logistikk
- HMS
- Egenerklæring
- Tilpasning av opplegg ved behov
- Påmelding og registrering
- Informasjon og forberedende dokumentasjon til deltakere

Jeg trodde jeg hadde fått med alt og hadde gått gjennom kurset i hodet hundrevis av ganger, men noe kan man rett og slett ikke planlegge for og andre ting glemmer man.

Første utfordring meldte sin ankomst ved oppmøte.
Noen hadde glemt å sjekke lista for utleie så bassenget var fullt av barn og voksne som tok svømmemerke.
Heldigvis hadde jeg en medhjelper som løste dette raskt og effektivt slik at vi en halvtimes tid delte på bassenget.
Etter dette hadde vi hele bassenget for oss selv :-)

Neste bommert var å ikke informere om at deltakerne skulle ha med mat og drikke.
3 timer i basseng med klorluft og anstrengelser gjør at man trenger både drikke og påfyll av energi under veis.
Heldigvis hadde deltakerne tenkt på dette selv, så instruktøren var vel den eneste som stod der uten mat og drikke,men dette løste seg også ved at jeg ble tilbudt begge deler :-)

Selve kurset var meget vellykket og deltakerne fikk det de kom for:
Læring av riktig teknikk for å kunne trene på egenhånd etter endt kurs.

At mange i tillegg ble rene rullemaskiner i løpet av disse 3 timene må tilskrives gode forberedelser og studering av tilsendt materiale i forkant av kurset, samt god evne til å ta til seg instruksjon.

Det å jobbe sammen to og to etter først å ha blitt instruert i riktig teknikk er en suksessfaktor. Det var utrolig morsomt å stå å se på når de ga hverandre gode tilbakemeldinger og tips. Det var detaljerte og gode tilbakemeldinger som førte til at flere klarte rulla mens de hjalp hverandre.

Sikkerheten blir også godt ivaretatt når det jobbes på denne måten. Da unngår man at noen plutselig trener alene uten oppsyn. Dessuten lærer man også selv mens man hjelper andre :-)

Det første kurset er alltid litt spennende.
Det er forskjell på å lære bort litt til noen som spør på en bassengtrening eller tur, mot det å holde ett kurs med forventninger og tilpassing til forskjellige deltakere.
Men du verden så morsomt det var :-)

Takk til en super gjeng med stort pågangsmot og vilje til å lære!

Nå gleder jeg meg enda mer til neste kurs, og har med meg mer og nyttig lærdom i sekken ;-)

Årets siste padletur 30.12.2011

2011-12-30T16:42:00.003+01:00

I dag våknet jeg til knallblå himmel, vindstille og 0 grader.
Det måtte bare bety at kajakken var eneste riktige sted å være.
Jeg gikk ut fra Vormsund Brygge kl. 11:00 og padlet ned til Nes Kirkeruiner.
Herfra padlet jeg oppover Glomma mot Funnefoss. Strekningen oppover Glomma var dekket av tynn is som laget fin knitrelyd mens man padlet.
Jeg kom ikke lenger enn til utløpet til Uåa. Her hadde både åa og Glomma frosset helt igjen. Det var bare å snu.

Men med slikt vær kan man ikke padle tilbake med en gang, så jeg bestemte meg for å padle ned til Årnes.
Ender og svaner var det mye av på turen, men de er så lettskremt at jeg aldri klarte å ta noen bra bilder. Kompaktkamera er heller ikke godt nok hvis man må zoome litt, så jeg får leve på minnene.

Jeg smilte fra øre til øre mens jeg padlet rolig nedover mot Årnes. Skuldrene kranglet ikke i dag og sola fulgte meg hele veien. For en dag:-)

Vel nede ved Årnes Bru snudde jeg og padlet tilbake opp Glomma, inn Vorma og tilbake til Vormsund Brygge. Tre time i kajakk med vindstille, 0 grader og helt blå himmel i desember er sjelden vare.
Sitter nå og kjenner jeg er glad jeg utnyttet denne siste muligheten i 2011.

Totalt padlet jeg 17km og var varm langt inn i sjela hele turen :-)

Benytter samtidig anledningen til å hilse og ønske alle mine padlevenner ett riktig Godt Nytt År.

Vi padles i 2012 :-)

http://galleri2011.padleines.com/#118

Romjulstur Vorma 27.12.2011

2011-12-27T16:14:00.012+01:00

For andre år på rad inviterte Padle i Nes til romjulstur.
I fjor gikk turen til Drøbak med padling rundt Håøya og grilling ved Drøbak kajakklubb sin lavo, men i år tenkte jeg at det kunne vært hyggelig å invitere til tur i mitt eget nærområde.
Vorma er fri for is nesten hele vinteren og med det mildværet vi har hatt den siste tiden kunne det bli en riktig fin tur.
Været spilte på lag med 5 varmegrader og strålende sol. Vinden var nesten ikke merkbar siden Vorma ligger ganske beskyttet med kraftig skog på begge sider av elva.

6 stykker møtte opp på Vormsund brygge kl 10:00.
Ekstra hyggelig var det at Gry og Tor hadde tatt turen fra Fredrikstad.
Det er litt morsomt å vise frem hva vi har av muligheter også, og ikke bare reise vekk fra bygda for å padle.
Utover Gry og Tor var det den harde kjerne i kajakkgruppa Nes Turlag som møtte opp. Bjarne, Kristian og Johnny.

Vi fikk en flott tur på Vorma denne tirsdagen. Det var skikkelig påskevær hvor man kunne kjenne sola varme i ansiktet mens vi rolig padlet oppover mot Svanefoss.
Vel fremme var noen ivrige på å prøve å leke litt i strømmen nedenfor fossen, men siden vi ikke hadde forberedt oss til en slik type padling lot vi være og padlet heller en tur inn i slusa og kikket på Elvekongen.

Etter en kort pause og litt fotografering satte vi nesa hjemover igjen og mot den lille øya hvor vi skulle tenne bål og grille litt.
Her satt vi og koste oss i sola med nygrillet pølse og varm kaffe mens praten gikk om løst og fast. På slike dager er det lite som kan måle seg med en tur i kajakken :-)

Tiden gikk så alt for fort og jeg måtte være tilbake ved brygga klokken 15:00, så etter en times tid pakket vi sammen og padlet siste stykke tilbake til Vormsund.

Vorma passer ypperlig til slike turer. Den byr på ett rikt fugleliv og renner rolig og behagelig gjennom landskapet. 15km er passe når man skal ha tid til en pause med bålkos. Da trenger man ikke starte grytidlig og man er tilbake ved utgangspunktet før det blir mørkt.

Tror dette må bli en årlig tradisjon fra Padle i Nes sin side og at man prøver å lokke padlere til Nes for å bli kjent med våre farvann og vise hva vi har å by på.

Takk for en hyggelig tur og håper Vorma stod til forventningene :-)

http://galleri2011.padleines.com/#117

God Jul og Godt Nytt år.

2011-12-21T12:16:00.013+01:00

Ja så går det mot slutten for enda ett innholdsrikt padleår.
2011 har bydd på mange flotte padleopplevelser og mange nye bekjentskaper.
Mange hyggelige turer og lekestunder sammen med likesinnede.

Entusiasttreffene ved Nevlunghavn har for meg vært ett av høydepunktene.
Her treffer man mange meget dyktige padlere og man får sakte men sikkert utviklet sine egne ferdigheter i kajakken.

Sommerleir på Hvaler har begynnt å bli en tradisjon og etter hvert treffer man igjen kjente ansikter. Hyggelige samtaler rundt grillen og muligheter til å prøve forskjellige typer kajakker og knytte nye kontakter.

Men turene sammen med kajakkgruppa i Nes Turlag er nok det som bringer frem flest gode minner. Kajakkgruppa har hatt en flott utvikling og padleinteressen i bygda tar seg sakte men sikkert opp. 10 - 15 padlere på hver tur etter sommerferien betyr at vi i Nes også snart har ett godt og stabilt padlemiljø.

Ekstra spennende er det også at jeg har startet opp med utleie av kajakker og utstyr.
Ett slikt tilbud har vært totalt fraværende i bygda og mange som har hatt lyst til å forsøke padling har på denne måten vært utestengt.
At jeg nå er ferdig utdannet som aktivitetsleder gjør også at jeg kan gi riktig og god nok informasjon og opplæring før padlesugne nybegynnere hiver seg ut i det.

Håpet er at tilbudet blir godt mottatt og at mange benytter annledningen til å prøve denne fantastiske fritidsaktiviteten.

Beversafari og ettermiddagsturer med grilling og bålkos for små grupper er også ett nytt tilbud fra 2012.
Lars Verket bruker ordet PADLEGLEDE, og det er denne arena jeg håper å bringe nye padlere inn i.

Dette fordi jeg mener naturopplevelsen er det som skaper interessen.
Kurs i seg selv er viktig med tanke på sikkerhet, egne begrensninger og riktig bruk av utstyr, men naturopplevelsen er og skal være det største trekkplasteret til å begynne med padling etter mitt syn. Eventyrlysten etter å utfoske stille skogsvann, elver eller sjøer. Oppsøke steder med ensomhet og stillhet eller steder med bølger og brott som inviterer til lek og utfordringer.
Padlemiljøer i alle landets kriker og kroker som tar deg imot med åpne armer, gir ett vennelig smil og deler om seg av kunskap og erfaringer.
Dette er padling for meg og noe jeg håper å formidle videre til andre.

Og det er nettopp dette felleskapet om å bidra og hjelpe andre jeg er blitt så glad i. Jeg har selv oppsøkt forskjellige padlemiljøer for å se og lære, og alle har tatt godt imot meg. Alle dere jeg har vært i kontakt med og padlet sammen med har på hvert deres vis preget min padleopplevelse og mitt inntrykk av padling som fritidsaktivitet og dette gir meg PADLEGLEDE.

Så tusen takk til alle som har gjort padlingen til en fantastisk og lærerik opplevelse. Uten dere hadde ikke mitt brennende engagement for padlingen og iveren til å dele med andre vært mulig.

Dere har gjort en god jobb med rekruteringen :-)

Med dette ønsker jeg dere alle en riktig God Jul og ett Godt Nytt År og gleder meg til nye opplevelser i 2012.

På date med Berit 27.11.2011

2011-11-27T19:50:00.005+01:00

Denne søndagen hadde vi bestemt oss for å måle krefter med Berit.
Yr spådde 17 - 18 sm fra vest, noe som skulle gi perfekte forhold ved Djupeklov.
Vi var litt usikre, så vi møttes ved Statoil Storebaug (Moss) for å gå gjennom mulige lekeplasser ved såpass sterk vind.
Flere steder ble vurdert, men siden det var ett stykke ut til lekeplassene og vi var usikre på om vi i det hele tatt ville ha noen fremdrift endte vi opp med Djupeklov.

Kartet viste skjermede padleruter hvis vinden ble for sterk, og det ble den for enkelte av oss ;-)

Vi la ut fra Djupeklov i 14 - 15sm fra vest.
Dette betyr at man padler rett ut med vinden i ansiktet. Utfordringen startet med å få kajakken på vannet, men dette gikk forholdsvis greit.
Deretter var det å kjempe seg utover med alle krefter for ikke å bli blåst tilbake på land.
Kursendringer var i dette området uaktuellt da dette ville medføre at kajakken la seg på tvers i vinden og ble nesten umulig å vende opp igjen mot vinden.

Jeg holdt ca. 20 minutter, men da var det stopp.
Armene ville ikke mer og den vonde skuldra stoppet videre padling.
Jeg ga tegn til de andre som fulgte meg tilbake til stranda.
Her tok jeg i stedet på meg rollen som utskremt fotograf.

Det var ganske rått å se Marianne, Stein Erik og Johnny padle i den sterke vinden som nå hadde økt til rundt 17sm med 20sm i kastene.
Jeg hadde faktisk problemer med å holde kameraet i ro mens jeg fotograferte.

Selve padlingen var udramatisk og vinden tok knekken på bølgene, så bølgene ga ingen utfordringer i dette området.
De andre padlet seg bak og gjennom noen skjær hvor de surfet og lekte en stund før de padlet i le hjem igjen.

Det er mye læring i å utfordre elementene.
Min læring ble at jeg faktisk ikke er sterk nok til å vende kajakken opp mot vinden og at jeg ikke er utholdende nok til å padle selv den minste distanse :-(
Her må noko gjærast!!!

Men etter at de andre var kommet tilbake tok Johnny og jeg oss en liten lekeøkt så jeg ihvertfall skulle få prøvd meg litt i vinden.
Rulling fungerte fint og bølgene var over hodet ikke skremmende, men jeg ble altså maktesløs i så sterk vind, men på en annen side: Nå vet jeg det :-)

Planleggingen og risikovurderinger, plan A, B og C samt vurdering når man kom frem ga meg også mye læring.
Enighet om tegn og komunikasjon på vannet er også viktig siden all form for prat eller skriking er nytteløst.
Hjelm neoprenhette og sterk vind gjør det umulig å komunisere muntlig.

Det kan virke som galskap, men i mine øyne var sikkerheten godt ivaretatt og det var enighet mellom alle padlere før vi gikk ut.

Djupeklov skal garantert oppsøkes igjen, men for min egen del tror jeg grensa går ved 12 sm hvis man skal få noe ut av det.

Takk for en fantastisk dag på og ved vannet til Marianne, Stein Erik og Johnny.

http://galleri2011.padleines.com/#115

Her en liten filmsnutt som viser litt de forholdene som var:

Til slutt:
Her er en kort oppsummering fra Marianne

Fjordcruise fra Hvalstrand 20.11.2011

2011-11-21T07:37:00.008+01:00

Padle i Nes inviterte til fjordcruise denne søndagen.
Planen var å padle ut fra Hvalstrand inn Nesøyrenna, rundt Nesøya, Ostøya med lunch på Langåra før vi padlet tilbake til Hvalstrand (Leangbukta).

9 padlere fra forskjellige klubber møtte opp :-)
Eiker, Sandefjord, Oslo og Kolbotn var representert i tillegg til oss Nes -padlere.
En trivelig og passe stor gruppe når man skal ut på tur:-)

Knut som padler mye i området kom med ett forslag om endret padlerute siden Nesøyrenna ikke er veldig ren og idyllisk, samtidig med at man blir padlende et stykke rett ved siden av motorveien.
Vi ville få en bedre naturopplevelse av ett annet rutevalg mente Knut.

Jeg tok en rask runde med gruppa som var enige i endringen og jeg spurte Knut om han kunne lede ann slik at jeg kunne padle litt rundt i gruppa under veis.
Helt i orden sa Knut, så etter en rask kameratsjekk var turen i gang :-)

Total lengde 15km.

Vi bestemte tempo og lengde på første etappe før vi var på vannet slik at alle fikk mulighet til å komme med innspill hvis de syntes det ble for lenge til lunch, men alle var enige i både fart og pausetid.
Ingen hadde heller planer om å hoppe av under veis, noe jeg hadde bestemt meg for å spørre om før turen startet.

Turen ble etter min mening vellykket.
Blikk stille vann, tåkedis og ingen båttrafikk. Kun noen fiskere ute i småbåter som ga fine motiver om man bare hadde hatt ett skikkelig kamera.
Pause med morsomme historier, kaffe og matpakke.
RA -kajakklubb gjorde det skikkelig og grillet pølser på bål slik seg hør og bør :-)

Området vi padlet i passer perfekt for grupper og turpadling.
Mange flotte øyer og intime viker.
Enkelt å legge opp til tur der hele turen går skjermet hvis ikke alle i gruppa er like erfarne, men også muligheter for å prøve seg litt hvis det bølger for raskt å være i le hvis det føles skremmende.

Takk til alle som deltok. Veldig hyggelig å treffe dere og jeg håper vi kan planlegge flere slike turer.

Bilder tatt av Padle i Nes:http://galleri2011.padleines.com/#113

Bilder tatt av Bjørn Ivar Eide:http://galleri2011.padleines.com/#114

Entusiasttreff Nevlunghavn 06.11.2011

2011-11-07T10:56:00.007+01:00

Suget etter litt bølgepadling er konstant og dessuten skulle jeg teste ut Nordkapp (plastutgaven) denne søndagen.

Når vi kom frem viste det seg at det var flatt hav.
Dette visste vi jo i grunnen siden både YR og STORM meldte 4-5 s/m fra nordøst.

Dette la imidlertid ingen demper på entusiasmen og det ga oss en ypperlig mulighet til å padle rundt og utforske forskjellige potensielle lekeplasser :-)

Vi padlet ut fra Omrestranda og gjennom Mauresund, Sauesundsholmen og bort til Saltstein.
Herfra tilbake og ut til Oddaneskjæra og østover til Langholmene.
Vi hadde egentlig planlagt lunch på Vestre Bramskjær, men siden det for en gangs skyld var stille og gode landingsmuligheter på Langholmene ble det bestemt at vi tok lunchen her.
Det var ett flott skue å se alle kajakkene som lå godt plassert oppe på Langholmene.

Her ble det inntatt både varmmat, kanelsnurrer og kake mens varm kaffe og toddy lesket tørre struper.
Historier fra fjern og nær ble fortalt og for en uerfaren sjøulk var det mange spennende historier å høre på.
Tiden går fort i hyggelig selskap, så lunchen var over på ett blunk og kursen ble satt mot Bramskjæra.

Fremme ved Bramskjæra var det en liten samling før vi snirklet oss gjennom en rekke trange passasjer med aktiv bruk av kanting og svingteknikker.

Dette er en flott måte å trene balanse og svingteknikk på samtidig som det er utrolig morsomt. Selv med flatt hav kom det små dønninger som ga oss fart gjennom noen av passasjene :-)

Noen steder var det mulig å bli dyttet litt på av en bølge som brøt, og her ble det raskt kø av hungrige bølgepadlere.
En stor klynge padlere på ett bitte lite brått som så vidt skummet he he..

Selv hadde jeg som sagt Nordkapp denne gangen, og selv etter 4 timer i kajakken og med kanting og svinging hit og dit ble jeg aldri komfertabel.
Kajakken er rett og slett for nervøs for meg (eller omvendt), men jeg har fått testet ut det jeg ville, og Nordkappen har allerede fått ny eier i Nes på Romerike.

Jeg er rett og slett litt glad for at det ikke var bølger, for da tror jeg det hadde blitt en lang dag he he..
Lenge siden jeg har følt meg så utrygg i kajakken.

Totalt padlet vi ca. 12km og vi var 32 entusiaster på tur.

Flatt hav eller ikke. Nevlunghavn er en perle og ett sted jeg kommer til å bruke mer tid på for å gjøre meg kjent.
På dager som denne er det ett perfekt sted for en dagstur med Nes - gjengen :-)

http://galleri2011.padleines.com/#112

Høljøren ved Finnholt 30.10.2011

2011-10-30T17:28:00.005+01:00

Tidligere i uka hadde Geir spurt om vi ikke skulle ta en søndagstur.
Geir har kjøpt ny grønlandsåre fra Thygesen og var ivrig etter å prøve den.
Selv prøver jeg ut Nordkapp for tiden så jeg var vel ikke akkurat vond å be.

Geir hadde sett seg ut Høljøren ved Finnholt som virket riktig så idyllisk på kartet.
Vi var litt usikre på bommer og fremkommelighet, men fra google så det ut til at vi kunne kjøre helt frem til vannet.

Vi bestemte oss for å prøve og vi la samtidig ut en invitasjon til tur på Padle i Nes sin fb -gruppe.

Det passet dessverre ikke for så mange denne søndagen, men Ole Petter tok turen helt fra Moss for å være med oss på tur :-)

Ole Petter er en arbeidskollega av meg som akkurat har kjøpt ny kajakk (VALLEY HV) og som lenge har spurt om å være med å padle.
Tørrdrakt og sikkerhetsutstyr var på plass, så jeg syntes det var på tide å ta ham med i de dype skoger.

Da vi kom frem viste det seg at det var nok en bom men som ikke syntes på google maps. Denne var ett stykke fra vannet og stod åpen.
Litt skremmende var det at det stod at bommen skulle lukkes kl. 13:00, så vi bestemte oss for å ta en rask runde på sjøen slik at vi ikke risikerte å bli låst inne.

Finnholdt er ikke akkurat verdens navle, så det kunne bli en lang marsj for å finne folk hvis den ble låst.

Høljøren er fantastisk. Masse små øyer og viker man kan padle rundt og inn i.
Fine rasteplasser rundt hele sjøen og plass til telt på mange av øyene.
Kaffen ble denne gangen inntatt etter padleturen og trygt på utsiden av bommen, men vi har allerede bestemt at vi skal hit flere ganger.
Overnattingstur til sommeren lokker med grillet abbor og litt godt i glasset til kvelds. Det hadde vært perfekt :-)

En litt hektisk tur ble det siden vi bare hadde ett par timer til å padle rundt sjøen, men noen bilder ble det da tid til.

Turen ble ca. 9km i grått vakkert høstvær.
Takk for en flott tur til Geir og Ole Petter.

http://galleri2011.padleines.com/#111

Førsteintrykk VALLEY Nordkapp PE.

2011-10-19T08:28:00.007+02:00

Som tidligere nevnt i bloggen har jeg kjøpt en del kurskajakker.
I den forbindelse kjøpte jeg en VALLEY Nordkapp som jeg skal bruke selv for å utfordere komfortsonen og benytte min gamle HV som kurskajakk.

Tirsdag 18 oktober var derfor jomfrutur med Norkappen.

Jeg har testet kajakken ett par ganger tidligere, men kun noen få minutter som ga meg følelsen av en ustødig kajakk som jeg den gangen fraskrev meg å kjøpe.
Nå var den kjøpt og skulle testes litt grundigere.

Jeg fikk samme følelse når jeg gikk på vannet denne gangen.
Kajakken føltes ustødig og jeg produserte flotte "skjelve"ringer i vannet når jeg skulle fotografere :-)
Her var det bare en ting å gjøre. Ta noen ruller for å bygge selvtillit.
Sagt så gjort, og vips var hodet i ett annet fokus.
Nå var psyken klar til å teste kajakken og utfordre den litt på kanting og styre/hengetak.

Nå viste kajakken seg fra en annen side.
Ja, den føles tippy når man sitter rett opp og ned (primærstabilitet) men når man kanter har den ett tydelig stopp (sekundærstabilitet) som sier klart i fra at man nærmer seg grensen.
Det er ikke noe problem å kante så mye at vannet kommer opp på spruttrekket, og da er det i grunnen unødvendig å legge den ytterigere over på kant ;-)

Jeg skal innrømme at jeg nok trenger litt tid før jeg blir like tøff som i HV, men jeg tviler ikke ett sekund på at dette er en kajakk jeg kommer til å trives godt i.

Farten i Nordkapp er noe helt annet enn det jeg er vandt til, og det var fantastisk å kjenne at man fikk belønning for fremdriftstak i form av fart.
Ett tempo jeg normalt ville padlet meg fort varm i, kunne nå oppretholdes helt uten bruk av krefter.
Man padlet seg liksom opp i fart og deretter kunne man bare holde en rolig frekvens for å opprettholde marsfarten.
Retningsstabiliteten var også mye bedre enn HV hvor jeg hele tiden sitter og småjusterer ved å kante kajakken.
Norkapp går snorrett uten bruk av skegg og reagerer kontant ved kanting.
Den svinger ikke så raskt som HV, men responsen er mer en akseptabel for en kajakk på 5,48.

Cowboy-entry må det trenes en del på.
I Nordkapp måtte jeg sculle med åra for å holde balansen da jeg ikke skled like lett ned i cocpit som HV.
Dette er dog bare en treningssak og ikke noe minus for kajakken.

Førsteintrykket er som dere skjønner veldig positivt, men ett par ting er minus og kun en av disse tingene kan jeg gjøre noe med.

Den er litt for trang over hoftene, men her finnes det justeringer på setet som gjør at jeg kan justere passformen.

Det er værre med benplassen.
Jeg måtte skyve pedalene så langt det gikk, og da går tærne opp i dekket.
Dette vil på langtur kunne skape irritasjon når man som meg har 45 i sko.

Kajakken passer meg som hand i hanske og det er på mange måter positivt, men er spendt på hvordan det blir å sitte i timevis med tær som subber i dekk?

Nordkapp er en mye omtalt kajakk, så ikke noe av det jeg skriver her er nytt, men siden jeg tidligere har omtalt den som en kajakk jeg ikke følte ga noe tilbake for å kompensere for ustøheten var det på sin plass å krype til korset.

Ja, jeg glemte jo helt den største plussen ved VALLEY Nordkapp PE.
Det er en utrolig Sexy kajakk ;-)

Da gjenstår det å prøve den i bølger på Entusiasttreff 6 november i Nevlunghavn :-)

Lekekveld på Glomma 18.10.2011.

2011-10-19T07:16:00.013+02:00

Tirsdag 18 oktober skulle noen av oss leke litt i bølgene ved Årnesbrua.
Vi skulle trene på forskjellige redningsmetoder og tauing i vind og bølger.
Yr og Storm meldte begge vind fra sør sørøst med styrke 7 - 8s/m.
Ja, det var i allefall værmeldingen når jeg inviterte til tur.
Oppmøte var kl. 18:00 på Årnes Brygge og Marianne, Bjarne og Bjørn Ivar møtte opp :-)

Som vanlig løyet vinden og vindstilla var ett faktum.
Jeg tenkte at da kunne vi ta en kosetur i stedet og bare padle en tur oppover Glomma ett stykke, men NEI.
De som møtte ville trene cowboy-entry, kameratredning, redning av bevisstløs person og rulle.
Vi skulle padle opp til Hennisand for å bli litt varme i muskelaturen og trene der oppe.

På veien opp fant jeg ut at jeg skulle velte for å se hvor raskt det ble reagert.
Jeg ventet til alle var opptatt med snakk og latter før jeg sakte lot meg bli hengende litt etter.
Deretter veltet jeg og sørget for å plaske litt ekstra for å få oppmerksomhet.

Nei... De bare fortsatte videre mens jeg lå i vannet og jeg ventet ennå en stund for å se om noen tittet bakover.
Nei da, til slutt ropte jeg en gang, så en gang til og da kom det endelig en reaksjon.
De andre hadde da padlet ca. 100 - 150 meter videre og kom nå tilbake for å hjelpe.

Det er i grunnen helt naturlig at det gikk slik.
Normalt sitter jeg og tar bilder og det er ikke uvanlig at jeg blir hengende litt etter mens jeg legger vekk kameraet.
Dessuten var vi 4 som padlet sammen godt kjent med hverandres ferdigheter i kajakken og vi hadde jo avtalt å starte treningen når vi kom frem til Hennisand.

Hadde det vært en fellestur med en gruppe padlere hadde fokuset vært anderledes, men en nyttig erfaring da ting kan skje uansett hvem som padler sammen.
Det å ha kontroll på medpadlere og hele tiden holde seg orientert om hvem og hvor er viktig.

Når jeg først fikk hjelp var det tydelig at vi fortsatt var i sommermodus.
Det ble snakket og puslet mens man sakte men sikkert tømte kajakken min for vann.
Instrukser om hva jeg som lå i vannet skulle gjøre kom sånn halveis fra en som lå ved siden av å så på.
Til slutt hintet jeg om at det faktisk var ganske kaldt i vannet og at det kunne være OK å få opp farta.

Opp kom jeg og ingen skade skjedd, men en lærdom må være at redningsøvelser i den kalde årstiden bør foregå raskt og effektivt med klare tydelige beskjeder til den som ligger i vannet.

Etter å ha ligget i vannet ganske lenge var jeg blitt kald og Marianne fant en passende måte (hevn) å få meg varm på.
Hun falt ut av kajakken og var med ett bevisstløs.
Jeg fikk oppgaven med å få henne i kajakken i bevisstløs tilstand og skred til verket med stor iver.

Det var ikke så enkelt som jeg husket.
Glidelåsen rundt baken (tisseluka) på tørrdrakta hang seg opp i bakre sargkant og jeg slet voldsomt med å få henne inn i cocpit.
Jeg gjorde den store feilen å holde på alene ganske lenge.
Til slutt skjønte jeg at jeg ikke klarte det og tilkalte hjelp fra Bjarne.
Han støttet meg slik at jeg fikk større bevegelsesfrihet og kunne bruke mere kraft.
Vi klarte nå å få kajakken på rett kjøl, men Marianne lå oppe på kajakken og bare delvis inne i cocpit.
Dæven hun lå lenge i vannet.
Vi fikk henne opp i kajakken, men nå oppdaget jeg at åra hennes lå å fløt, så jeg sendte Bjørn Ivar etter denne.

Lærdommen her er at jeg skulle organisert dette helt anderledes.
Jeg skulle bedt om assistanse med en gang av både Bjørn Ivar og Bjarne.
Jeg brukte alt for lang tid med liksom å skulle klare det alene, noe som førte til at den bevisstløse personen ble liggende alt for lenge i det kalde vannet.

Jeg glemte å sjekke om personen i vannet hadde det bra og om jeg fikk kontakt.
Det må med andre ord trenes mer på slike situasjoner.

Unnskyldningene i etter kant var de vanlige som at:
Hvis det var en reel situasjon hadde man ikke vært så forsiktig og bla bla...
Sannheten er at det ganske enkelt var en ræva utført redningsaksjon.

Varmen var nå kommet tilbake i kroppen så vi trente litt rulle og cowboy-entry en liten stund. Deretter padlet vi oss varme ett stykke til oppover Glomma før vi vendte nesa hjemover.

En morsom og lærerik kveld som ga en oppvekker i forhold til kontuitet i trening på redningsøvelser.

Treningsøkter som denne bør legges inn på kalenderen gjennom hele året.
Denne delen av padlingen må rett og slett sitte.

Realisering av drømmer.

2011-10-17T07:27:00.032+02:00

Det hele startet høsten 2008.
Nes Turlag arrangerte kajakkdag på Veslesjøen hvor det var mulig for alle som hadde lyst til å komme å prøve kajakk.
Det vil si, jeg hadde prøvd kajakk tidligere og til og med vært i besittelse av egen kajakk (2006). Men siden det ikke var noe kajakkmiljø i bygda solgte jeg utstyret da det føltes utrygt å padle allene.

Det var ikke så mange som møtte på den første kajakkdagen, men jeg fikk blod på tann og dro helgen etter til Tønsberg og kjøpte en gammel brukt Hasle Expedition.
Så var det bare å ringe Bjarne Marstein (grunnlegger av kajakkgruppa) og spørre om han hadde lyst til å padle en tur.

Turen gikk fra Årnes, forbi Vormsund og ett stykke oppover Vorma.
Bjarne viste litt forskjellig teknikk og kanting av kajakk.
Selv hadde jeg mer enn nok med å holde ballansen og syntes kanting virket veldig skummelt. Jeg var i grunnen glad de gangene vi tok en pause og jeg kunne legge meg inntill kajakken til Bjarne.

Det ble mange turer etter dette selv om kajakkgruppa foreløpig kun hadde 2 medlemmer.
De første turene gikk på lokale skogsvann og elver, men dette var for en fersk padler eventyr nok i massevis.
Jeg trengte påfyll for å føle meg trygg og bestemte meg for å ta ett kurs da jeg fikk tips om at det skulle holdes introduksjonskurs på Skarnes som ligger kun 15min unna der jeg bor.

Kurset hadde en Dansk instruktør (Camilla). Hun var en dyktig pedagog og etter dette kurset ble jeg tryggere i kajakken og lærte litt elementær padleteknikk, støttetak og svingteknikker.
I tillegg fikk vi prøvd oss på litt egen og kameratredning.

Ett nyttig kurs som gjorde det ett introduksjonskurs skal.
Det skapte motivasjon til videre opplæring i padling :-)

Kajakkdagen ble ett fast arrangement og hvert år kom det flere og nye mennesker for å prøve kajakk.

Medlemstallet økte sakte men sikkert og vi ble flere og flere padlere på tur hver torsdag.

Samtidig med at antall padlere i gruppa økte så vi behovet for å øke kompetansen hos turledere. Vi fikk støtte av turlaget for å utdanne 4 aktivitetsledere for på den måten å ivareta sikkerheten på turer og arrangementer.

Første kurs var grunnkurs hav ved Mostranda på Tjøme 23 - 26 april 2010.
Kurset hadde en fantastisk instruktør som motiverte og ga oss spillerom til å tenke selv. Vi ble hele tiden spurt og deretter vist alternative måter vi kunne løse oppgavene på. For meg personlig ga dette kurset motivasjon til å fortsette og utvikle meg selv som padler.
Vi hadde strålende vær hele helga og fikk også litt vind som for meg var litt skremmende.

Deretter var det tid for teknikkurs på sommerleir Hvaler 11 - 13.06. 2010
Nok en gang fikk vi en motiverende instruktør som lot oss utfordre oss selv mer enn vi kanskje turte.
Det blåste kraftig hele helgen så det ble store bølger og nok av utfordringer på støttetak og vending av kajakk i vinden.
Etter dette kurset var jeg høyt oppe. Sidelengs surf i bølger som brøt mot land og litt rockhopping light på ett skjær utenfor Ørekroken tente en gnist og åpnet opp for en helt ny type padling.

Nå begynte iveren for å lære bort å melde seg.
Egne ferdigheter begynte å ligge en del høyere enn ferdighetene til de som var med på våre turer og vi ble til stadighet spurt om å vise forskjellige teknikker da vi hele tiden lekte oss i kajakkene på tur.
Vi hadde samtidig med kursingen også drevet med bassengtrening og lært oss rulla og sculling. Dette gjorde vi for å bygge opp mestringsfølelse og samtidig vite at vi slapp å gå ut av kajakken ved velt.
Dette gjorde at vi utfordret hverandre mer og mer hver tur. Noen av oss tok oss også turer til saltvann for å bygge opp psyken og få litt bølgetilvenning.

Vi trente i grunnen ganske mye fram mot aktivitetslederkurset 17 -18.06 2011.
Det skulle vise seg å være lurt da det ble ett spesiellt kurs på mange måter.
Utrolig lærerikt og kanskje det viktigste av alt fikk vi innblikk i hvordan det man planlegger ikke alltid lar seg gjennomføre.
Da må man kunne iverksette plan B eller replanlegge under veis for ett vellykket kurs.

Kurset ble bestått og plutselig var man blitt aktivitetsleder :-)

Hva nå?
Ønsket om å holde kurs hadde lenge ligget i bakhodet og helgen 27 - 28 august skulle jeg være med å holde mitt første grunnkurs.
Ivrige deltakere og ett bra opplegg førte til at det første kurset ble en suksess.

Det jeg imidlertid la merke til var at mange lånte kajakker av andre og at vi rett og slett manglet ett tilbud for dem som ikke har egen kajakk.

Jeg tenkte at dette må jeg gjøre noe med og bestemte meg for å starte ett lite firma som drev med kajakkutleie og kursing.
Muligheten for å leie kajakk i vårt nærområde var null. Ingen drev med dette, og for mange er dette en barriere for å prøve en fantastisk fritidsaktivitet.
Det er mye penger å legge i kjøp av egen kajakk og utstyr når man ikke vet om denne fritidsaktiviteten er noe som passer.

Vel.
Firmaet er nå startet og kajakker og utstyr er på plass.

En liten drøm som startet i 2008 er realisert, så da gjenstår det bare å se om etterspørselen blir slik som ønsket.

Det finnes nå ett tilbud for de som ønsker det, og min drøm om å legge til rette for ett aktivt padlemiljø i bygda er enda ett skritt nærmere målet.

Så får vi se hvilke andre tilbud som dukker opp etter hvert.
Drømmer fortsatt om å legge tilrette for at unge skal prøve seg, men dette krever nok litt mer action.

Vi får se :-)

Måneskinnstur på Vorma 12.10.2011

2011-10-13T08:24:00.004+02:00

Mandag la Marianne ut invitasjon til kveldstur på fb-siden til Nes Turlag.
Turen skulle starte ved Vormsund Marina kl. 18:00 og derfra oppover Vorma.
Det er lenge siden jeg har padlet Vorma, så jeg besluttet meg for å bli med.
Værutsiktene var bra og Marianne lokket med fullmåne på en elvestrekning nesten helt uten lysforurensning så valget var enkelt.

Det ble litt stress siden jeg kom litt sent avgårde fra jobb og måtte pakke og laste bil samt få slengt i meg litt middagsmat, men vil man noe så rekker man det som regel :-)

Ved brygga ventet Marianne, Hans -Petter, Bjørn Ivar og Geir.
Alle klare og utrustet for en padletur i høstmørket.
Marianne var helt klar på utstyr og gruppetetthet når det mørknet, så det var i grunnen bare å komme seg avgårde.

Planen var å ta noen bilder på turen, men mitt billige Olympus digitalkamera fikk problemer med lysforholdene etter 2 bilder, så for en gangs skyld ble det kun padling for meg også.
Man sparer masse krefter når man ikke er fotograf. Da slipper man hele tiden å innhente gruppa etter å ha pakket vekk kameraet.

Gruppa fikk valget om å ta en pause ca. halvveis på turen eller å padle så langt vi kom før det ble mørkt for å få lengst mulig padlestrekning tilbake i månelyset.
Alle ville padle så langt vi kom og heller ta en kortere pause før vi padlet tilbake.

Når vi kom til Nedre Farseth etter ca. 6km var det blitt helt mørkt.
Marianne tok en fornuftig avgjørelse på at vi ikke skulle padle opp strømmen i Ertersekken i mørket, men heller krysse over og gå i land ved en brygge som ligger der for en kort pause og litt påfyll av varmt drikke og litt å spise.

Her slappet vi av en stund mens vi diskuterte og demonstrerte dagens duppeditter og hva de kunne gjøre for oss. Noe er nyttig mens andre ting kun er morsomme leker. Som feks. ett program på mobilen som forteller og viser deg hvilke stjerneformasjoner og planeter du ser når du holder mobilen opp mot himmelen.
Morsomt å teste ut, men nytteverdien er kansje så som så
;-)

Vi pakket sammen og fikk kajakkene på vannet igjen, det er i grunnen der de hører hjemme. Å ligge for lenge på land er noe de liker svært dårlig så for ikke å få kajakkgudene i mot oss tok vi fatt på hjemveien.

For en tur :-)
Det å padle medstrøms Vorma med fullmåne som eneste lys og kun bli avbrutt av kraftige plask når vi nærmer oss en bever på kveldstur er fantastisk.
Ingen kunstig belysning fra land som forstyrrer opplevelsen og ingen støy fra nærliggende veier.
Kunne sitte å prate litt mens man flyter med strømmen og diskutere forskjellige kajakktyper eller høre andre fortelle fra opplevelser de har hatt i kajakk denne sommeren er både stemningsfullt og hyggelig.

At vi nå ser ut til å bli en ganske stor gjeng som padler hele året er ekstra hyggelig, da kan vi ta noen turer utover vinteren både i Vorma og Oslofjorden.
Høst og vinterpadling er for meg minst like fint som sommerhalvåret og det er mer stillhet og ro over turene.
Aketurer med kajakk ned bratte skråninger og ned i vannet er også utrolig morsomt og kan anbefales :-)

Vi var tilbake ved brygga kl. 21:30 og det blåste faktisk en ganske varm vind da vi gikk i land. Hadde man ikke skullet på jobb dagen etter hadde det vært fristende å utvide turen noen timer til, siden vinden tok seg kraftig opp og småbølgene glitret i månelyset.
Men turen var over og jeg vil påstå at det var en fornøyd gjeng som gikk i land etter en flott måneskinnstur.

Turen ble litt i overkant av 12km og vi var ute i 3,5 time.

Takk til Marianne for ett flott tiltak og takk til alle som var med for en hyggelig tur.

Kajakkgruppa kommer til å padle i hele vinter og turene vil bli annonsert på Nes Turlag sin fb -gruppe.
Er du ikke på fb og ønsker å få beskjed om turer utover høsten/vinteren sender du en mail til: kajakk@nesturlag.no
Da settes du på en mailliste for turer :-)

Høsttur på Glomma 02.10.2011.

2011-10-02T17:59:00.004+02:00

Siden jeg antagelig har verdens snilleste kone ble det nok en tur i kajakken denne søndagen.
Planen var å få med noen flere for å leke litt på den stående bølga nedenfor Funnefoss.
Bølga er nå perfekt for nybegynnere og gir passe utfordring for å komme inn fra rett vinkel.
Gjør man det feil blir man bare skjøvet ut på andre siden helt uten dramatikk.
Fikk det til på første forsøk i dag og kunne sitte å styre meg frem og tilbake ett par minuter før jeg feilet og måtte starte på nytt.
Holdt på ca. tre kvarter mens jeg ventet på at flere skulle dukke opp, men ble etter hvert så sliten at jeg besluttet å padle en rolig tur i den fine høsttåka.

Jeg bestemte meg for å padle en tur innover Sagstuåa slik at jeg kunne se om flere hadde dukket opp når jeg kom ut igjen. Det hadde det dessverre ikke, så jeg padlet meg nedover mot Hennisand.
Høsten er fantastisk med sitt flotte fargespill som speiler seg mot vannet i høsttåka.
Det er lenge siden jeg har padlet en tur helt alene og det var fantastisk å bare sitte å nyte stillheten og kjenne tåkedisen som la seg kjølende i ansiktet.

Skarv og andefugl lettet og fløy nervøst avgårde når denne rare farkosten kom for nære. Nede ved Hennisand bestemte jeg meg for å padle tilbake og heller bruke resten av dagen til å fjærne høstløv fra hagen og hjelpe kona med brødbaking.

Turen ble bare 9km, men det var fantastiske 9km.
Det frister med flere slike turer i all stillhet.
Mange tanker får plutselig tid til å bearbeides og det blir nesten som en meditasjonstur som gjør at man klarner hodet og retter ryggen.

Nye ideer blir til som forhåpentligvis kan glede andre og skape nye arenaer for padleinteresserte.

Vi er heldige vi som padler kajakk :-)

http://galleri2011.padleines.com/#110

Uåa 29.09.2011

2011-09-30T07:24:00.016+02:00

Vi har de siste dagene hatt ett fantastisk høstvær på våre kanter.
En blanding av høst og sommer som har resultert i at man kan nyte de varme fargene av røde og gule høstblader kombinert med sommervarme og fønvind.
Dette betyr for oss padlere bare en ting.
VI MÅ PÅ VANNET :-)

Skurtreskere som kjører for fullt i ett fortvilet forsøk på å redde siste stumpene av årets avling er det eneste som bryter stillheten når Geir og jeg sjøsetter kajakkene ved Uvesund bru.
Det er fantastisk vakkert når ettermiddagssola legger sine varme stråler på gule høstblader og lange slanke bjørkestammer speiler seg i enn blikkstille vannflate.
Røde og gule høstløv som seiler avgåre på vannet og danner en liten armada av små seilbåter.

Turen opp mot Sagen går i rolig tempo.
En tur innom Fosserud (utløpet til Kampåa) tar vi oss også tid til siden været tilsier at det vil bli bli lenge lyst.
Sist jeg padlet Uåa var 15 september og på 14dgr har vannstanden i åa sunket med over 1m.
Dette gjør at landskapet ned mot åa er noe grått og trist, men siste etappe fra Tømmerbrua og opp til Sagen er mye mer idyllisk siden åa nå er veldig smal.
Sist padlet vi opp i fossen og lekte litt i strømmen, men nå er det ikke mulig å komme opp mot fossen i det hele tatt siden det stikker opp stener over alt.

Oppe ved fossen tok vi en kort pause mens vi satt og kikket på en rovfugl som sirklet over grantoppene.
Pausematen var medbrakt vestlandslefse som smakte helt fortreffelig etter 1,5t i kajakken:-)
Alltid hyggelig å sitte i kajakkene å snakke om løst og fast.
Drømmer om nye padlemål og turer luftes og kanskje får man gjennomført noen av dem.
Men uansett er det viktig å drømme.

Landskapet kastet større og større siluetter utover vannet etter hvert som kveldssola forsvant lenger og lenger ned bak åsene.
Vi rakk tilbake før det ble mørkt, og vi konkluderte (som vi gjør etter hver tur i Uaå) med at dette var den beste turen i år :-)

Vi er heldige vi som bor på Nes i Akershus.
Vi kan nyte alle former for padling hele året siden det er kort vei til saltvann og bølger hvis vi ønsker det samtidig med at det finnes 168 sjøer og vann i eget nærområde. Vi har en rekke elver og åer med rikt dyreliv og som gir en følelse av å være ute i villmarka selv om man kan kjøre bilen helt frem til der man sjøsetter kajakken.
Nes i Akerhus er rett og slett perfekt når man har padling som interesse :-)

http://galleri2011.padleines.com/#109
Trykk på firkant i venstre hjørne for visning i fullskjerm

Ønsker du å prøve kajakk?
Padle i Nes har nettopp kjøpt inn 5 kajakker av merket VALLEY slik at flere skal få muligheten til å forsøke seg på denne fantastiske fritidsaktiviteten.
Vi har flere modeller som passer forskjellige størrelser padlere :-)
Alle kajakkene er i plast og er en av de kajakkmerkene som blir mest brukt til kurs og utleie rundt om blant klubber og komersielle aktører.
Dette er stødige og gode kajakker som gir en rask mestringsfølelse for nybegynnere.

Blokkleiligheter har de siste årene blomstret opp i bygda og det er ikke alle som har mulighet til oppbevaring av en 5m lang kajakk.
Man har da en mulighet til å prøve før man går til anskaffelse av egen kajakk som gjør innhogg på økonomien eller man kan leie en kajakk når man ønsker og slipper lagringsproblematikken.

Padle i Nes har også planer om å kjøre introduksjonskurs (som gir våtkort NPF) hver mandag gjennom vår/sommer 2012.
Kurset varer i 4 timer og avsluttes med beversafari i en av våre flotte åer.
Kajakk og utstyr kan selvfølgelig leies :-)

Skarnes - Sander 23.09.2011

2011-09-24T09:27:00.005+02:00

Jeg har lenge hatt lyst på å padle Glomma fra Skarnes og oppover. Hver gang jeg kjører mot Kongsvinger har jeg kikket ut av bilvinduet og tenkt at her må jeg padle.
Nå bød sjansen seg og som den moderne mann jeg er skrev jeg på min fb -status:
Hiver kajakken på taket og tar en tur i det fine høstværet.

Noen minutter etterpå kommenterte Kristian og vips hadde jeg selskap på turen.
Vi ble enige om å møte på den lille brygga ved ESSO på Skarnes.
Kristian hadde brukt tripptelleren på bilen og kommet frem til at det var ca. 6km til Sanderbrua noe som var en passende kosetur i solskinnet.

Kajakker ble satt på vannet og med økende vind fra vest og høy fart på vannet håpet vi på litt småbølger på veien opp.
Det fikk vi:-)
Små vindbølger ga oss korte surf ett godt stykke oppover Glomma.
Noen steder var det grunner som gjorde at vi faktisk hadde det ganske gøy :-)

Men du verden så tungt det gikk.
Når vi kom utenfor Strøm kirke stod vi nesten stille. Vi padlet alt vi orket og hadde på det meste 2,3km/t.
En stund var vi i ferd med å gi opp, men viljestyrken overgikk heldigvis pessimismen :-)

Når vi endelig var fremme ved Sanderbrua viste gps`n 8,5km med snitt fart 4,3 og at vi hadde stått stille i 1min og 45 sek. Total padletid 2 timer og 12 min.
Ikke rart vi var varme i trøya.
Etter en kort pause med inntak av drikke og energy bar var vi klare for hjemreise.

Nå var det litt annet tempo over padlingen.
Glomma gikk på de rolige partiene med en fart på 4km/t og når vi passerte Strøm kirke padlet vi i 15,4km/t :-)

Turen hjem gikk på 1 time i sterk motvind og vi var ganske fornøyde da vi dro kajakkene opp på brygga og kunne ta av oss padletøyet.
Ja, jeg fikk jo kjølt meg ned litt tidligere da jeg klarte det kunststykke å falle i vannet når vi skulle entre brygga, men etter denne turen var det faktisk ganske deilig :-)

Takk til Kristian for en flott tur i fantastisk høstvær :-)

http://galleri2011.padleines.com/#107
Trykk på firkant i venstre hjørne for fullskjerm.

Uåa - Fallåa 15.09.2011 (På fellestur med kajakkgruppa)

2011-09-16T09:08:00.009+02:00

Kajakkgruppa er veldig opptatt av sikkehet og holdninger rundt sikker padling og skadeforebygging.
Derfor er det viktig å vise hvordan man ikke skal gjøre ;-)

Denne torsdagen var det 7 padlere som møtte opp på fellestur.
Strålende sol og ren klar høstluft ga ett godt utgangspunkt for en tur mange hadde gledet seg til.
Ikke så rart siden vi har vært flinke til å reklamere for nettopp denne turen grunnet dyreliv og vegitasjon langs åa.
Er perle som gir nye opplevelser hver tur :-)

Denne turen bød også på nye opplevelser.
En Spurvehauk kom stupende over kajakkene og rett inn i en busk. Kort tid etter kom den ut igjen med en spurv i klørne. En rev var på jakt langs en jordekant og beveren viste seg også denne gangen.

Turen hjem i mørket var også spesiell.
Man skvetter litt i kajakken da beveren plutselig slår med halen i vannet i stummende mørke.
Tåke som ligger tett over vannet og som lager en grå vegg når hodelykta forsøker å vise vei.
Retningssansen blir satt på prøve selv om det er komplett umilig å padle seg bort.
Det er rett og slett vanskelig å vite nøyaktig hvor man er og om åa gjør en sving til høyre eller venstre.

Hjem kom vi og turen stod til forventningene også denne gang.
Det blir nok flere turer her utover høsten selv om kajakkgruppa nå har avsluttet sesongens fellesturer.

Forsøker denne gangen noe nytt, og legger ut en fotovisning av alle bildene fra turen:

http://galleri2011.padleines.com/#105
Trykk på firkant i venstre hjørne for fullskjerm

Takk til alle som var med for nok en trivelig kveld i kajakken :-)

Regnvåt morgentur på Uåa 11.09.2011.

2011-09-12T07:57:00.012+02:00

Denne helgen var egentlig fullbooket siden jeg på vanlig mannevis har utsatt en del ting gjennom sommeren.
Tolmodigheten var slutt og far måtte pent ordne det som skulle ordnes.
Lørdagen gikk med til bilkjøring og handling av hyller og ting (i finværet) som skulle monteres opp i boden.
Padleabstinensen tok helt overhand og far ba pent om å ta en kort morgentur søndag morgen.
Invitasjon ble lagt ut på Padle i Nes sin fb-gruppe og vips var vi tre morgenfugler som ville på tur.
Vi ble enige om å møtes ved Uvesund bru kl. 07:00.

Når jeg dukket opp kl. 07:00 søndag morgen var Bjørn Ivar og Kristian allerede på vannet og satt og ventet.

Det var øse pøse regn, så morgentåken vi hadde håpet på glimret med sitt fravær.
Planen var å smygpadle i morgentåka og se om vi kunne komme tett på eventuellt rådyr og elg som pleier å oppholde seg ved vannkanten tidlig morgenstund, men siden det lysnet fort padlet vi i raskt tempo opp til Tømmerbrua for å komme inn i den litt mer intime Fallåa.

På veien opp møtte vi hr. bever. Han lot seg ikke skremme denne gangen, men bare dykket rolig ned og ble borte.

Regnet ble bare kraftigere og kraftigere utover morgenen og Bjørn Ivar angret nok litt på at han ikke hadde på seg caps he he..

Men han lot ikke dette gå ut over humøret og var blid og fornøyd som vanlig.
Mye vann i Fallåa gjorde at vi for første gang kunne padle helt opp i fossen ved Sagen, og det er jo ren bonus på en slik tur.

Etter litt fosspadling og en kort pause satte vi nesa hjemmover.
Ett lite øyeblikk sluttet det å regne og morgendisen kom sigende over vannet.
Vi var sikre på at vi på hjemturen skulle få den turen vi hadde planlagt.

Det varte i tre minutter :-)
Regnet satte i gang igjen og disen forsvant :-(
Vi planla derfor at vi heller skulle utforske en liten elv som vi hadde lagt merke til på veien opp.
Denne er normalt kun en liten sildrebekk så når muligheten nå bød seg måtte den bare utforskes.

Her inne fant vi vår helt egen lille sump :-)
En mangroveskog i Nes he he..

Spennende å utfoske slike steder, men også ganske slitsomt når man må smyge og dra seg frem mellom busk og kratt.
Godt å komme ut igjen på Uåa og fortsette tilbake til Uvesund.

Etter padlingen i sumpen var kajakk og klær blitt svarte og fulle av blader, vi benyttet derfor ett nedløp fra Uvesund bru til å vaske oss og kajakkene :-)

Så var det bare å få kajakkene på land og avslutte turen.

Totalt padlet vi ca. 13km og var ute litt under 3 timer.
Uåa bød også denne gang på sider vi ikke hadde sett før, og det er litt av sjarmen med å padle her.

Førstkommende torsdag har Kajakkgruppa Nes Turlag fellestur i nettopp Uåa og da gjelder det å kjenne sin besøkelsestid :-)
Dette er en tur du ikke vil gå glipp av.
Tur opp med beversafari samt padling hjem i mørket i en så smal elv gir deg en spesiell opplevelse.

Takk for turen til Bjørn Ivar og Kristian. Alltid hyggelig selskap :-)

Årnes - Funnefoss 08.09.2011 (På tur med kajakkgruppa)

2011-09-09T08:08:00.004+02:00

Endelig torsdag igjen, og denne gangen skulle kajakkgruppa padle fra Årnes til Funnefoss.
Kajakkgruppa ser ut til å ha stabilisert seg på 10 faste turpadlere.
Dette gjør at turene blir mer effektive siden man etter hvert blir klar over hverandres styrker og svakheter.
Tilbudet om å dele gruppa i to med en rask og en koseturgruppe ble høffelig avslått og alle padlet i samlet tropp :-)
Vi startet som vanlig fra Årnes brygge og Johnny som var turleder samlet gruppa til en kort briefing før avgang.

Alle hadde fått beskjed om å medbringe hodelykt (klok av skade fra forrige tur da vi kom bort fra hverandre i mørket) og dette ble sjekket ut før avreise.
Ingen hodelykt betyr rett og slett at man ikke får være med på tur.
Deretter var det en kort kameratsjekk før vi la i vei.

Som vanlig på kajakkgruppa sine turer var værgudene på vår side. Sol, blå himmel og speilblankt vann gjør padlingen om høsten til en spesiell opplevelse.

Glomma gikk i nesten 4km/t så det var ganske tungt å padle motstrøms opp mot Funnefoss.
Men siden vi nå begynner å bli en fast gjeng som jevnlig trimmer padlemusklene tok det ikke lang tid før vi var ved elvemøtet (Vorma - Glomma)og snart halvveis på turen.

Videre padlet vi opp til Hennisand hvor vi tok en kort stopp for å høre om alle ville forsette helt opp.

Ingen tvil!
Alle ville fortsette i det fine høstværet, og dessuten bød deler av neste strekk på en aldri så liten skogstur. Vi døpte det til "På skogstur med kajakk" :-)
Ikke så ofte denne muligheten byr seg så det måtte vi rett og slett prøve ut.

Det blir raskt mørkt, så etter en kort skogstur fortsatte vi videre den siste biten opp til Frognerstrand camping hvor vi skulle gå i land for litt mat og drikke.

Siste stykket gikk Glomma stri og det var en varm og god gjeng som entret campingplassen.
Høy vannstand gjorde det mulig å padle helt bort til benken hvor vi skulle sitte, og det var hektisk aktivitet ved noen av campingvognene for å redde verdisaker fra vannmassene.

Her ble vi sittende å snakke litt før vi skulle ta fatt på hjemveien.
Johnny samlet gruppa og ga instrukser om formasjon og bruk av hodelykt på veien hjem.
Varsling ved strekk i gruppa samt kameratsjekk før vi startet hjemturen.
Førstemann i gruppa ble utstyrt med rød lampe på ryggen slik at alle kunne holde retning og ingen skulle miste ham av synet.
Dette var genialt. Automatisk fulgte alle med på dette lyset og ingen vandret denne gangen ut på egen hand :-)

Turen opp tok 2 timer (7km) så det sier seg selv at vannføringen i Glomma er høy.
Hjemturen tok 45 min :-O
Totalt 14km i vakkert høstvær sammen med hyggelige mennesker.
Kan det bli bedre?

Takk til kajakkgruppa for nok en flott opplevelse.
Gleder meg til turen i Uåa neste torsdag :-)

Årnes - Beengen 01.09.2011 (På fellestur med kajakkgruppa).

2011-09-02T07:31:00.011+02:00

Det er blitt september og kajakkgruppa Nes Turlag har fortsatt torsdagspadling på programmet. Fellesturene fortsetter ut september før helårspadlerene i kajakkgruppa blir alene på elvene.
Denne torsdagen skulle det padles fra Årnes Brygge til Beengen naturreservat og Padle i Nes må jo som vanlig få tatt noen bilder og lage noen skriblerier i etterkant ;-)

De første som møtte lurte på om vi ble mange. Etter en rask oppsummering mente vi at det kom en 7 - 8 stykker.
Ja så feil kan man ta :-)
14 padlere møtte på Statoil, så vi måtte raska på litt for å komme oss på vannet og starte turen. Det mørkner allerede ved 21:30 tiden og innen vi var tilbake ville det bli beksvart.

Trude samlet troppene for litt info før turen.
Dette var ingen enkel oppgave siden vannføringen i Glomma er høy og det strømmer kraftig rundt bryggeområdet.
Men etter litt rekognosering fant hun en vik som var stille nok til å ligge i ro.

Deretter bar det avgårde nedover Glomma.

Høsten er fantastisk. I alle fall når man er så heldig med været som vi var på denne turen. Jeg hadde tatt på alt for mye klær under tørrdrakta, så det ble en varm og god tur :-)

Siden vi ble så mange og nivået varierte bestemte Trude for å dele gruppa i to.
De som ville padle på litt fikk gjøre det og vi som ville ta det litt med ro samlet oss i en baktropp.
Vi avtalte at gruppe 1 skulle stoppe opp halvveis å vente på gruppe 2 før vi padlet siste stykke til Beengen. Gruppe 1 holdt avtalen og vi tok dem igjen på avtalt sted.

Deretter samlet vi oss og padlet siste stykke ned til Beengen.

Kraftig strøm og høy fart på vannet gjorde nok at flere i gruppa tenkte litt på tilbakeveien, men først skulle vi inn i Naturreservatet og ta en pause.
Inne i reservatet var det stille og fint, så padlemusklene hadde god tid til å restituere seg før hjemturen.

Etter en kort pause med litt påfyll av mat og drikke bar det ut på vannet igjen.
Klokka var blitt 20:05 og det ville være beksvart før vi var oppe igjen ca. kl. 22:00.

Det ble en flott kveld på vannet og turen hjem ble like strabasiøs som vi trodde.
Ett sted på veien var det så kraftig strøm at vi nesten stod stille, og det var nok mange som ble litt ekstra varme i trøya før vi var gjennom :-)

Mørket kom fort og plutselig var det umulig å se alle deltakerene i gruppa.
Lærdommen er at alle må ha med hodelykt og at vi gjør klare avtaler om formasjon ved padling i mørket.
Hjem kom vi alle og jeg tror nok høstpadling frister til gjentagelse for alle som var med.

Takk for en flott tur og jeg håper vi sees på kajakkgruppa sin fellestur neste torsdag.
Da går turen fra Årnes til Funnefoss. (Turen er 15km og må nok kortes noe ned).
Da er den tyngste veien først på turen og padlingen hjem går medstrøms :-)

Husk hodelykt ;-)

Grunnkurs 27-28 august 2011. Dag 2 (På tur).

2011-08-29T09:26:00.027+02:00

Dag 2 ble startet med gjennomgang av utstyr for en tredagers tur. Deretter ble det vist hvordan man pakker i kajakken, systematikk, merking og hvorfor.
Hva er lurt å ha med og hva bør man tenke gjennom.
Deltakerene var godt forberedt, så jeg mistenker at noen av dem har vært på tur før :-)
Utstyr til reperasjon av kajakk var nok det største avviket, men dette er helt naturlig og noe av grunnen til at man er på kurs.

Så var det tid for å gå på vannet og starte turen.
Gårsdagen hadde vist hvor viktig det er å kunne samle seg raskt i flåte (gruppesamling på vannet) så for å bli enda mer effektive på dette ble det kjørt en økt med sideveis forflytting.

Dette tok deltakerene veldig raskt, så vi fortsatte med lave støttetak for at de ute i bølgene skulle ha ett nytt hjelpemiddel å bruke.
Det er nemelig ikke så enkelt å navigere inn i flåte med krappe vindbølger fra siden og andre deltakere som skubber inntill deg ;-)

(Johnny demonstrerer lave støttetak)

Etter en kort treningsøkt fikk gruppa ansvaret for å overta ledelsen og ta oss gjennom den planlagte turen. Første strekk var til gapahuken for litt mat, samt en kort evaluering.

De skulle selv velge gruppeleder, formasjon og rute.

Alt ble gjennomført på en trygg og god måte, så vi benyttet pausen til å kjøre noe vi kaller "kort om kart".
Hvilke karttyper, nettsteder, laminering eller plastlommer. Hvorfor kart og viktigheten av hele tiden å orientere seg om hvor man er.

Deltakerene ble samtidig informert om at værutsiktene hadde endret seg og at vi derfor måtte avbryte den planlagte langturen og foreta en noe kortere tur.
Kraftig vind fra sørøst ville gjøre den planlagte turen for strabasiøs og vi ville ikke kunne være tilbake til avtalt tid.

Neste etappe ble lagt til Mangen kapell helt i sørenden av sjøen og på denne turen var det lagt inn noen merkinger av grunner og stokker som lå like under vannoverflaten. Ett faremoment som skulle vurderes ved valg av rute.
"Skipsleia" skulle også krysses mot slutten av turen for å komme til land på andre siden.

Så var det tid for lunch og evaluering av turen.

Etter en lang og god lunch var det tid for å trene bakoverpadling. Her ble det trent både på å padle rett bakover og bakoverpadling med sving. (styretak foran).
Deretter hadde vi en uofisiell konkuranse (Gratulerer Per) hvor instruktørene ble knust :-)

Så padlet vi slalom mellom en rekke kajakker før Bjarne igjen samlet gruppa for orientering om hjemturen.

Første halvdel av turen var det snirkling langs land og rundt små øyer før vi skulle legge om kursen og padle nordover.

Vinden ble kraftigere og kraftigere, så det var ingen enkel oppgave å svinge kajakken til høyre og venstre men du verden hvor flinke deltakerene var til å manøvrere seg rundt alle kroker og kriker. Imponerende å se hvor mye bedre de var blitt siden dagen før.

Bjarne samlet oss på nytt i en stille vik og ga litt instrukser om hjemveien.
Det blåste nå ganske kraftig og vi hadde vindkast opp mot 8-9 s/m.
Dette gjorde at det bygget seg opp krappe vindbølger som kan være utfordrende nok på ett grunnkurs.
Instruktørene tok derfor over ledelsen av gruppa hvor en padlet foran og la kursen mens de to andre padlet sammen med gruppa i formasjon bak.

Med vinden i ryggen gikk det rask ned mot odden vi hadde sett oss ut.
Små surf gjorde at man fikk testet ut både styre og støttetak. Kjempemorsomt for noen og litt skremmende for andre.
Vi la oss i le bak bestemmelsesstedet og hørte med gruppa om vi skulle fortsette planlagt rute med vind og bølger i ryggen eller om vi skulle krysse mot vind og bølger over til lèsiden av sjøen.
Gruppa tok det riktige valget, så vi krysset over og tok strandhugg for å strekke litt på bena.

Her kunne de også se litt på sjøen vi hadde padlet og reflektere over hvor raskt situasjonen kan forandre seg når man sitter i en kajakk.

Neste oppgave var nå å ta over ledelsen av gruppa igjen og gjøre riktige valg for å ta oss trygt tilbake til utgangspunktet.
De fikk tid til å diskutere og bli enige om rutevalg, vurdere risiko og valg av gruppeleder.

Instruktør og assistenter skulle igjen være observatører, så gruppa måtte stå for det valg de tok selv.

Gruppa valgte å krysse rett over ett langt åpent strekk. Helt uproblematisk så lenge vindretningen forble slik den var, men en ytterligere dreining mot øst ville skapt utfordringer for gruppa.
Siden vi hadde den luksus å være 3 aktivitetsledere og 7 kursdeltakere valgte vi å godta gruppas valg. Risikoen for ukontollerte hendelser i og med kjennskap til 60% av gruppas deltakere fra fellesturer med kajakkgruppa ble vurdert som forsvinnende liten.

Viktigere at man får opplevelsen av det valget man tar.

Vi var raskt i kajakkene og siste etappe var i gang.

En fantastisk tur tilbake med småsurf og blide ansikter. Vindretningen holdt seg til vi var i land, men bare så vidt.
Kort tid etter dreide vinden og vi fikk fantastiske forhold å trene bølgepadling i.
Denne sjansen kunne vi ikke la gå fra oss, så deltakerene ble forespurt om de ville ut igjen i bølgene for å kjenne litt på kreftene.
Alle ville ut igjen, så da trente vi alt fra støttetak til kameratredning mens noen bare padlet rundt i bølgene eller forsøkte seg på litt småsurf.
Alt dette var mulig siden vi var 3 aktivitetsledere som kunne følge med hver vår lille gruppe.

Slitne og fornøyd var det tid for å avslutte kurset så kajakker og utsyr ble dratt på land.

På land gikk vi gjennom hva vi hadde lært og hadde en liten runde hvor hver enkelt deltaker kunne si litt om sin opplevelse.

Håpet er jo at man har klart å gi deltakerene en innføring i sikker padling og bruk av kajakk og utstyr. Dernest håper vi det har tent en gnist for å utvikle seg videre og trene på det man har lært.
Kunne gjennomføre en tur på en trygg og god måte samt fått noen aha opplevelser rundt de valg man gjør.

Det har vært en utrolig morsom helg og vi håper alle har hatt nytte av kurset :-)
Selv har jeg lært kjempemasse og gleder meg allerede til å holde flere kurs.

Grunnkurs 27-28 august 2011. Dag 1

2011-08-29T08:03:00.018+02:00

Så var endelig dagen kommet da jeg skulle være med å holde mitt første grunnkurs.
Kajakkgruppa Nes Turlag arrangerte grunnkurs 27 -28 august og på dette kurset var nok instruktørene like spente som kursdeltakerene :-)

Vi hadde den luksus at vi var 3 instruktører som kunne samarbeide, men for at det ikke skulle bli for mange å forholde seg til for kursdeltakerene hadde vi på forhand bestemt at Bjarne Marstein skulle fungere som instruktør, mens Johnny Hundershagen og jeg skulle være assistenter.
Dette gjorde at vi kunne dele oss under teknikkøvelsene og gi hver enkelt deltaker veiledning og tilbakemelding på en god måte.

Dag 1 startet med litt informasjon rundt hva vi skulle gjennom på kurset og hva denne dagen ville bringe av hendelser.
Dag 2 snakket vi ikke om siden Bjarne hadde en liten oppgave på lur som deltakerene skulle få i hjemmelekse

Etter en kort oppvarming var deltakerene klare for å entre kajakken.

Fremdriftstak var første post på programmet.
Dette er en grunnleggende og viktig del av padling, så vi brukte litt tid på denne øvelsen før vi gikk over til å snakke om komunikasjon og gruppeformasjoner på vannet.
Etter dette la vi ut på en kort tur hvor instruktør og assistenter maste om "strekk" i gruppa, holde formasjon og følge med på sidemann.
Mye mas om å rope høyt, men dette er viktig.
Etter kort tid fungerte det fint og vi kunne padle rolig og kontrollert til lunch ved gapahuken.

Når vi nærmet oss stedet vi skulle gå i land ble deltakerene samlet og fikk i oppgave å foreta en vurdering om trygg ilandstigning.

Så var det bare å komme seg i land og spise matpakke med tak over hodet.

Under lunchen informerte Bjarne om videre planer utover dagen samtidig som han informerte om neste stoppested.
Deltakerene skulle nå selv velge gruppeleder og organisere padlingen dit. Instruktørene var kun observatører og i nærheten hvis noe skulle skje.

Turen gikk prikkfritt. Komunikasjon, formasjon og gruppeoversikt fungerte og alle i gruppa var delaktig og komuniserte fremover til gruppeleder når det var nødvendig.
Veldig artig å være observatør og se hvordan gruppa utvikles på relativt kort tid.

Fremme ved avtalt sted samlet Bjarne gruppa for tilbakemelding og for å gi beskjed om neste poster på programmet.

Forskjellige styretak og kanting var nå neste utfording. At det nå også hadde begynnt å blåse litt gjorde øvelsen enda mer krevende, men utfordringer ble tatt på strak arm.
Vi trente på dette en god stund før vi gikk på land for en kort pause.
Deretter var det på nytt i kajakkene før vi tok fatt på veien hjem.
Ruta gikk tett på land og innom alle kroker og kriker slik at man måtte bruke det man hadde lært for å følge kajakken foran seg i rekka.

For å komme over vannet og tilbake til utgangspunktet måtte vi krysse "skipsleia" og da måtte gruppa tenke gjennom hva som var lurt, og komme med forslag på hvordan vi skulle krysse og hvorfor.

(Linjeformasjon ble valgt)

Så var det å få kajakkene på land og ta en kort gjennomgang av dagen og hva vi hadde vært gjennom.

Siden det var kjølig høstluft, vind og at badetemperaturen ikke er særlig behagelig i lengden avsluttet vi dagen med å trene på wet- exit med og uten spruttrekk samt egenredning.
Deretter fikk kursdeltakerene tid til å skifte før Bjarne avsluttet dagen med å gi deltakerene hjemmelekse.

De skulle planlegge til langtur og stille søndag morgen med det utstyret de trengte for å gjennomføre en (tre -dagers) tur. (Minus mengde mat, telt og sovepose).
Litt tips om gode nettsteder å hente kart ble gitt, men alt annet måtte deltakerene tenke gjennom selv.

Sandgrunn - Disenå 25.08.2011

2011-08-26T07:31:00.006+02:00

Kajakkgruppa begynner å få skikkelig oppmøte på torsdagspadlingene. De siste gangene har det vært 9-10 padlere med på tur og Padle i Nes (Som også er medlem i kajakkgruppa) forsøker som vanlig å gi en liten stemningsrapport fra turen.

Denne torsdagen skulle vi padle fra Sandgrunn mot Skarnes. Hele strekningen blir ca. 20km tur retur, men siden det blir tidlig mørkt og mange skal tidlig opp fikk gruppa ett par alternativ.
Marianne som var turleder samlet gruppa før oppstart og ga litt informasjon.
Vi skulle først padle til Disistranda ca.4km og ta en pause der.
Her er det en flott vik å trene litt rulle og teknikk samtidig som det er benker å sitte ved for dem som bare vil ha en pust i bakken.

Disistranda ved Disenå er ett flott sted. Her munner også Sæteråa ut, så man kan velge om man skal fortsette oppover Glomma eller ta en beversafari innover åa.
Stedet har fint opparbeidet grøntareale og benker å sitte på hvis man vil ta en matbit. Det finnes også toaletter man kan benytte hvis det er nødvendig.

Her satt vi å koste oss en stund (bortsett fra Beate da som var lei "MIGGEN") hun fant en øde odde som hun satte seg på for å slippe myggplagen :-)
Mørket kom raskt, så etter en kort pause gikk vi i kajakkene igjen.

5 padlet tilbake mot Sandgunn mens 4 fortsatte turen oppover mot Skarnes.
Jeg fungerte som turleder for gruppa som vendte nesa hjem og Marianne hadde ansvaret for de som fortsatte turen videre oppover.

Det grå flate lyset på vei hjem var fantastisk. Dette kombinert med lett tåke på en blikkstille vannflate hadde fortjent noen skikelige bilder.
Kombinasjonen dårlig kamera, oppbevaringslomme i neopren med vann i etter rulletrening gjorde at de fine stemningsbildene jeg trodde jeg fikk rett og slett måtte forkastes.
Det ble bare en uskarp grå suppe av nesten alle bildene grrr...

Mye prat og tull på veien hjem gjorde turen ekstra hyggelig og at sensommer/høst er en flott tid å padle er det ingen tvil om.
Nå kommer snart de fine høstfargene, og da skal i allefall jeg benytte kajakken så mye som mulig.

Kajakkgruppa har plass til flere padlere, så har du lyst til å prøve deg i kajakk for å oppleve det samme som oss er det bare å ta kontakt.
Informasjon om kajakkgruppa og kontaktpersoner finner du på www.nesturlag.no

Takk for nok en hyggelig tur og jeg gleder meg til å padle fra Årnes til Beengen naturreservat neste torsdag :-)

Vorma 18.08.2011

2011-08-19T07:22:00.010+02:00

Kajakkgruppa skulle egentlig padlet Øyern -deltaet denne torsdagen, men med grumsete vann og høy vannføring i Glommavassdraget samt at det blir raskt mørkt gjorde at Johnny (turleder) valgte å flytte fellesturen til Vorma.

Glomma har begynnt å trekke seg tilbake og dette har medført at Vorma er blitt klar og fin igjen.
Det er fortsatt mye vann og siden trykket fra Glomma har avtatt har strømmen i Vorma tatt seg noe opp igjen.
Høy vannstand har det positive ved seg at det blir veldig enkelt å sjøsette kajakken. Man kan gå ut rett fra plenen ved bryggeområdet og padle over brygga på vei ut :-)

10 padlere deltok på Kajakkgruppa sin fellestur denne torsdagen. Det er samme antall deltakere som forrige tur. Kajakkgruppa hadde samme utvikling i fjor og det kan se ut som om de fleste velger å starte padlingen etter fellesferien.
Ekstra hyggelig var det at 3 nye padlere møtte og var klare for tur.

Johnny tok en rask samling på vannet og forklarte hvordan vi skulle forholde oss til gruppa under turen samtidig som han delte oss opp to og to slik at vi padlet makker.
Deretter bar det i vei oppover Vorma.

Tempoet oppover var rolig og behagelig slik at alle skulle føle at de hang med gruppa.
Selv om strømmen ikke er så sterk kjenner man godt at man hele tiden padler motstrøms og da er det ekstra viktig at man tar hensyn til alle i gruppa.
Dessuten er vi jo på tur for å kose oss og kikke på naturen og da er det ingen grunn til å stresse avgårde i høyt tempo.

Det blir raskt mørkt denne tiden på året, så etter 3,5km gikk vi i land ved en flott plass nedenfor Esval i Fenstad.
Her ligger en koselig laftet hytte med gresstak og det er en fin flat gressflekk å sitte på nær vannkanten.
Her var det tid for litt kaffe og tilbehør mens vi snakket om kajakk og padling generellt.

Her sat vi og koste oss en times tid en times tid før vi tok fatt på hjemveien.

Det er begynnt å bli rå og kjølig høstluft om kveldene og med en varm kropp blir man fort fuktig og kald. Det er derfor viktig å ikke sitte for lenge, men heller padle litt igjen slik at man får varmen i kroppen.

Turen hjem gikk i raskt tempo nedstrøms og vi brukte vel 1/3 av tiden tilbake og 2/3 av tiden opp.
Totalt padlet vi 7km og var ute i 3,5 time. Men så har også kajakkgruppa høy kosefaktor på fellesturene, noe som kanskje er med på å tiltrekke seg padlere og nybegynnere.

Takk til alle som var med for nok en hyggelig tur :-)

Entusiasttreff Nevlunghavn 14 august 2011

2011-08-15T13:27:00.002+02:00

Har lenge gledet meg til denne samlingen og denne søndagen klaffet det endelig.
Fremmøte var på Omrestranda i Nevlunghavn. Ett flott sted å gå ut fra og ett fint sted å trene surf hvis forholdene er litt røffere enn denne dagen.
Som vanlig var jeg tidlig ute og ventet en stund før neste mann dukket opp.
Mens vi stod og pakket ut utstyret kom det fler og fler og fler..
35 padlere hadde lagt turen til Nevlunghavn denne søndagen.
Alt fra drevne padlere til nybegynnere.
Det er dette som er så fantastisk med slike samlinger. Det er masse kompetanse tilstede via veiledere, aktivitetsledere og andre med mye padleerfaring. Dette gjør at alle føler seg trygge selv om forholdene er litt tøffere enn man er vandt til.

Ønsker du å utvikle deg som padler og utfordre deg selv litt er slike samlinger perfekt. Ingen padler alene og det er alltid noen i nærheten som er dyktig nok til å hjelpe deg hvis du må ut av kajakken en tur :-)

Padle i Nes har satt sammen en liten filmsnutt fra dagen.
Det er ikke en video full av action, men ett forsøk på å lokke flere til å våge seg ut i litt mer bølger og vind.
Ønsker du action er det fullt mulig (som jeg fikk erfare), men det er også mulig å bare være med ut å sitte i bølgene for å bygge trygghet og mestringsfølelse.
Føles det utrygt er det alltid kort vei til en lun plass.

8-9 oktober arrangeres det bølgefestival i dette området.
Da bør du være med :-)

Fellestur med Kajakkgruppa Nes Turlag 04.08.2011

2011-08-05T09:14:00.011+02:00

Endelig er ferien over for Kajakkgruppa. Jeg gledet meg derfor stort til første fellestur etter ferien. Oppmøte var på Statoil som vanlig og jeg var litt spent på om det dukket opp noen siden mange fortsatt er på ferie.
Det var Trude som var turleder denne gangen så jeg skulle bare slappe av og nyte turen.

I forkant var vi kontaktet av en journalist fra BORI (Boligbyggelaget Romerikes medlemsblad).
Han ville ta noen bilder og lage en to siders reportasje om Kajakkgruppa og de muligheter vi har på elver og sjøer i bygda samt hvilke aktiviteter vi bedriver.
Flott å vite at aktiviteten vi holder på med fremheves som positivt til Romerikes befolkning og at vi nå er så kjent at folk finner oss og slutter seg til.

Vi ble totalt 6 stykker denne kvelden, og etter en kort fotoshoot kunne vi legge i vei oppover Glomma.

Planen var å padle fra Årnes, opp til Funnefoss og inn Sagstuåa på en liten Beversafari, men det er så høy vannføring i Glomma om dagen at denne turen hadde blitt drøy på noen korte kveldstimer.
Vi besluttet derfor å padle opp til Frognerstrand Camping ca. 500m nedenfor fossen og ta pause der før vi padlet tilbake.

Ved Frognerstrand hadde vi en kort pause med litt mat og drikke før vi igjen satte oss i kajakkene for å begynne på tilbaketuren.
Men først måtte vi ta en liten rulleøkt som seg hør og bør.
Trude rullet som vanlig lett og elegant. Ekstra morsomt er det at Tor nå begynner å få skikkelig dreis på rulla. Bommer han på første forsøk kommer han alltid opp på forsøk nummer to og det betyr at rulla snart kan regnes som en sikker redningsteknikk.

Turen tilbake var flott på blikkstille vann og med en varm fønvind fra sør.
Vi var ute i 4 timer og padlet totalt 14km.

Lyset denne kvelden gjorde at kameraet mitt hadde overeksponert nesten alle bildene så det ble dessverre kun 5 - 6 bilder som gikk å legge ut, men resten av bildene fra kvelden er lagret i min egen harddisk ;-)

Glomma er undervurdert som turvei i kajakk, på stille dager er det fantastisk å sitte å se på landskapet som speiler seg i vannflata mens man lydløst glir avgårde.
Båttrafikken er nesten fraværende i strekningen mellom Bingsfoss og Kongsvinger så her har man Glomma nesten for seg selv hele veien.
En weekend eller ukestur langs denne delen av Glomma vil gi mange opplevelser av å være allene i naturen samtidig som man kan stoppe opp ved alle tettsteder langs elva og kjøpe det man måtte trenge til en hver tid.
Gjerne ett restaurantbesøk etter en lang dag i kajakken, eller leie seg inn i en hytte på en campingplass hvis ryggen er øm etter en par netter på liggeunderlag.
En god dusj dagen etter før man fortsetter turen.

Alt for få av oss utforsker mulighetene vi har rett utenfor stuedøra og lengter heller til saltvann og fjorder når vi drømmer om en tur over noen dager.
Glomma ligger der og venter på deg, og starter du ved Røros kan du padle deg ut i sjøen i Østfold. En tur jeg mener vil by på mer enn nok utfordringer for både padler og utstyr.
Eller hvorfor ikke en tur fra Lillehammer og ned til Årnes hvor du kan bestille slusing i Svanefoss til avtalt tid?
Mulighetene har vi rundt oss hele tiden. Hvorfor ikke bruke dem?
De fleste turer/ekspedisjoner vi drømmer om blir dessverre aldri noe av for de fleste av oss, så derfor er det viktig å realisere noen av de weekendturene man kan få til.
En slik tur er uansett nyttig og gir viktig lærdom til den store drømmeturen :-)

Ja ja, Glomma er fantastisk å padle med kajakk og jeg ønsker å se flere kajakker når jeg er ute. Vi blir lagt merke til og flere ønsker å prøve vår fantastiske fritidsaktivitet.
Har du en gammel kajakk liggende i garagen å støve ned er det på tide å få vasket den. Møt opp på Statoilstasjonen på Årnes kl. 18:00 på torsdager og sleng deg med Kajakkgruppa.
Jeg garanterer en flott tur og veldig hyggelige mennesker å padle sammen med :-)

Takk til alle som var med denne gangen og jeg håper vi sees allerede førstkommende torsdag på fellestur i Oppstadåa :-)

Minitest av Tahe Marine OceanSpirit.

2011-07-26T09:25:00.024+02:00

Slik omtales kajakken på Tahe Marine sin hjemmeside:

OceanSpirit is from the Spirit range the kayak with the most volume. The deck is equipped with one round and one oval hatch in order to easily pack Your gear. The kayak is with slightly swedeformed hull with hard chine and a flat V-shaped bottom, fine endings towards bow and stern. The OceanSpirit is a kayak that does a lot of things well, so much so that if you only wanted one boat, for general touring, current play, rolling and even moderate open ocean travel, it would be an excellent choice for a range of paddler sizes, as well as skill levels from aggressive beginners to advanced paddlers. This kayak comes with either retractable skeg or/and the original Smarttrack rudder system. There is also a possibility to lock it to a roof rack with the stainless steel rods mounted into the aft deck. The Spirit series is the perfect choice for those, who appreciate a quality product that comes at an affordable price.

Dette er en beskrivelse som burde gjøre alle som er på utkikk etter ny kajakk litt nysgjerrige. Spesiellt nybegynnere som kanskje ønsker seg en kajakk som føles trygg, men samtidig ønsker en kajakk de kan utvikle seg i.

Jeg kommer ikke til å bruke masse fancy uttrykk, men kun fortelle hvordan jeg følte kajakken.

Jeg er 1,86 høy, veier 105kg og har skostr. 45.
Har ganske lange ben og liker å sitte med litt knekk i bena når jeg padler. Med knekk i bena mener jeg at det er rom for å padle med knærne litt opp og ut til sidene og ikke sitte med strake ben under ett lavt framdekk.

I denne kajakken satt jeg som en Konge.
Selv om kajakken er 58cm bred føltes cocpit tight og fin.

Padlemessig er det en flott kajakk å utvikle seg i for litt større padlere.
Man får også en LC utgave hvor cocpit er enda 5cm lengre og litt romsligere, men den ville blitt for romslig etter min smak.

Kajakken er veldig stødig og man må faktisk ta i litt for å kante den.
Når den derimot er kantet ligger den fjellstøtt og hviler på den tydelige knekken som er langs skroget.

Den har lavt bakdekk og er meget lett å entre ved egenredning.
Skottveggen til bakre skott er flyttet helt frem til ryggstøtten noe som gjør den enkel å tømme for vann under egenredning.
Her forsvinner nesten alt vannet når den løftes i baugen liggende opp ned i vannet.

Kombinasjonen lavt bakdekk og høy fremre kant på cocpit og fremdekk gjør den også lettrullet for de som ønsker å lære dette.

Partiet under rompa er nesten helt flatt og den går forsiktig over i mer v- form foran og bak dette partiet. Dette gjør kajakken retningsstabil samtidig som den ifølge selger skal være lett å få på surf.( Dette fikk jeg ikke prøvd selv).

Jeg tok noen bilder sammen med min egen VALLEY Aquanaut HV for sammenligningens skyld:

Dette er en flott kajakk for nybegynnere (store personer) som ønsker en kajakk som kan litt av alt men allikevel føles trygg og stødig.
Etter min mening har den både høy primærstabilitet og sekundærstabilitet.
Dette gjør den trygg å trene kanting med for nybegynnere.
Den vil også føles trygg i litt større bølger hvis man ønsker å utfordre dette.
Den er utstyrt med både skeg og ror, men ingen av delene benyttes under normal padling da kajakken går snorrett.
Det er heller ikke nødvendig å bruke roret ved svinging da den svinger godt ved kanting og snur på femmøren når man kanter den maksimalt.
Det er såpass spring i kajakken at akterenden slipper vannet ved full kanting og sving.

Eneste minus jeg la merke til umiddelbart er at det er litt dårlig med strikk på fremdekk, men dette løses enkelt hvis man ønsker. Jeg likte heller ikke festeannordningen til ryggstøtten hvor skruehodene sitter inn mot padleren. Dette kan muligens skape slitasjeskader på padlebekledning på sikt.
Den kan nok også føles noe traust for en øvet padler, men da velger man nok også en litt annen type kajakk alt etter hvilke form for padling man ønsker å bedrive.

Jeg føler kajakken som beskrevet fra fabrikken, den er god på alt uten å være spesialisert for en enkelt type padling.
Etter min mening ett godt kjøp, men man må alltid prøve selv for å finne ut om kajakken passer nettop deg.

Er du nybegynner og i utgangspunktet ønsker en stødig turkajakk bør OceanSpirit være med på prøvelisten. Her føler du deg trygg fra første åretak :-)

Kommer tilbake med mer når den er blitt testet i bølger og surf :-)

Mer om kajakken kan du lese her: Tahe OceanSpirit

Her en liten videosnutt som viser hvor lettmanøvrert den er:

Litt om meg selv:
Født i 1963.
Har padlet siden 2006, men mer aktivt siden 2008.
Er utdannet aktivitetsleder gjennom NPF og turleder i Kajakkgruppa Nes Turlag.
Liker variert padling fra stille skogstjern til bølgelek sammen med andre i trygge omgivelser.
Elsker å leke og utfordre meg selv i kajakken, men sikkerhet kommer alltid i første rekke.
Liker best å padle med grønlandsåre, men padler også med euroåre.

Kajakker jeg har eid:
-SeaBird Expedition
-Hasle Expedition
-VALLEY Aquanaut HV (Eier)

Kajakker jeg ønsker:
-VALLEY Q-boat
-Tahe Grenlander Touring

Sandgrunn - Disenå 24.07.2011

2011-07-26T08:43:00.012+02:00

Geir har kjøpt seg ny kajakk og ringte for å høre om jeg ble med ut på en formiddagstur.
Vi ble enige om å treffes på Sandgrunn kl. 12:00 for å ta en liten tur opp til Disenå.
Han har kjøpt en Tahe OceanSpirit i semicarbon. En nydelig kajakk som kombinerer støhet, lekenhet og turpadling på en meget god måte.

Vi la ut fra Sandgunn og padlet oppover Glomma i solskinn, noe som ikke er så vanlig i våre trakter om dagen. Det har stort sett regnet den siste tiden, men denne dagen så det riktig så bra ut :-)

Det ble mye kajakkprat på turen oppover og det var tydelig å se at Geir hadde truffet blink med valg av kajakk.
Kajakken har både ror og senkekjøl, den går snorrett uten bruk av noen av dem og har tydelig knekk i skrogsidene noe som gjør at den snur på femøringen.

Vi padlet forbi øya og videre oppover mens praten gikk om priser og valg av kajakk.

Tahe har feilberegnet markedet, så cemi carbon utgaven selges i Sverige til 25% nedsatt pris. Hvorfor ikke dette speiles på prisene i Norge skal være usagt, men her er det mange tusenlapper å spare ved å ta en Harrytur.

Vel oppe ved Disenå fikk jeg prøve Oceanspirit og gjennomførte en liten minitest før vi tok en kaffepause.
Testen legger jeg ut som ett eget innlegg, men jeg kan røpe at jeg ble veldig positivt overrasket.

Mens vi satt og drakk kaffe så vi vannet begynte å koke litt oppover elva.
Været vi har hatt den siste tiden var i ferd med å feste nytt grep, så vi fikk på oss tørrtopper, pakket sammen og tok fatt på turen hjemover.

Det viste seg at det kun ble en liten regnskur, så vi slakket tempoet igjen og kosepadlet medstrøms nedover Glomma.

På veien tilbake padlet vi på innsiden av øya før vi krysset over og tilbake til Sandgrunn.

Sandgrunn er ett flott utgangspunkt for en padletur.
Du kan gjøre som oss og kun padle en kort tur til Disenå. Denne turen blir ca. 10km tur retur, men tar du turen innover Sæteråa i tillegg kan du legge til ytterligere 12km.
Rasteplassen ved Disenå ligger da fint til med muligheter for å ta pause ved ett flott opparbeidet grøntområde og muligheter for wc besøk da det er satt opp toaletter ved plassen.

Takk for en flott tur Geir og gratulerer med ny flott kajakk :-)

Glomma 19.07.2011. Test av Perception Essence 17.

2011-07-20T08:47:00.008+02:00

Geir er på utkikk etter kajakk om dagen og hadde fått låne en Preception Essence 17 fra Bølgen og Meg i Sandvika.
Kajakken ble levert på døra ved arbeidsplassen til Geir i Oslo, så det var bare å frakte den hjem til Skogbygda for en testtur.
Geir har kikket på flere typer kajakker, men har ett krav som setter litt begrensninger.
Geir er forholdsvis lang og har lange ben, dette gjør at cocpitåpning må være noe lenger en på eks. min VALLEY Aquanaut HV.
Han har kikket på flere kajakker på nettet og jeg annbefalte å prøve Preception siden denne kajakken har stor cocpitåpning men er en forholdsvis lettmanøvrert og leken kajakk. Relativt rask til turpadling og enkel å entre ved egenredning. Den er også lettrullet etter min mening hvis man etter hvert får lyst til å lære dette.
Dette er også en kajakk jeg har padlet selv og vet hvordan oppfører seg.

Personlig har jeg en forkjærlighet for kajakker man kan utvikle seg i og leke litt med, så annbefalingen var nok farget av dette.

Vi la ut fra Årnes Brygge og padlet opp til øya utenfor Uvesund, her skulle vi ta en liten kafferast før vi padlet tilbake.
Det ble en veeeldig kort kafferast, for det var så mye mygg at vi rett og slett måtte hive oss i kajakkene og "stikke".

Vi var heldige med været og vinden etter flere dager med regn og gråvær.
På vei opp motstrøms hadde vi 4-5 s/m i ryggen samt bakevjer og tilbake var det bare å ligge midt i elva og følge strømmen.

Tilbake ved brygga bestemte vi oss for å padle litt videre siden sola skinte og vi hadde masse krefter igjen.
Vi padlet ikke så langt, men satt og fløt nedover med strømmen mens vi diskuterte kajakker, løsninger og bruksområder.

Tilsammen padlet vi drøye 10km og var ute 3,5 time, så det var høy kosefaktor og mye kajakkprat under veis.

Geir syntes Preception Essence 17 var en god kajakk.
Ulempen med testeksemplaret var at wiren til skegen hadde løsnet inne i cocpit slik at den slo en bue på seg når man ville ha ned skegen. Dette fant vi ikke ut av før vi hadde padlet halvveis med vinden i ryggen og småbølger. Fikk derfor ikke testen hvordan skegen virket annet enn medstrøms tilbake. Håper dette ikke er en svakhet ved kajakken?
Setet var også flyttet så langt frem at den store cocpitåpningen ikke kom særlig til nytte. Dette er det enkelt å endre på, men dumt at det var slik på testeksemplaret.
Geir savnet også dagluke foran siden dagluken bak er tungvin og man må føle seg frem i blinde hvis man skal ha tak i noe.
Alt i alt tror jeg Geir syntes kajakken var OK, men han ble ikke helt solgt slik jeg forstod tilbakemeldingene.

Har du tips om en kajakk med stor cocpitåpning, skeg, lettmanøvrert, leken og som kombinerer dette med lettpadlet for dagsturer/weekendturer kan du gjerne legge inn en kommentar. Plast eller glassfiber er ikke så nøye, men det må være enkelt å entre med lange ben ;-)

Karlsøy/Tosekilen 14.07.2011

2011-07-15T09:35:00.019+02:00

Johnny og jeg hadde denne torsdagen bestemt oss for å padle i saltvann.
Planen var å lete opp noen bølger, men med svak fralandsvind var odsene så dårlige at vi besluttet å bli med Fredrikstad Kajakk Klubb på torsdagspadlingen i stedet.
Oppmøte var ved Karlsøy Bru ved Ullerøy, og siden vi var litt tidlig ute slappet vi av litt på land før vi tok en liten oppvarmingstur i Karlsøysundet.
Etter en stund dukket første padler fra FKK opp.
Det var Erik. Ned fra taket løftet han en flott finèrkajakk som han hadde laget selv for ca. 25 år siden.

Etter nok en halv time dukket Trond opp.
Trond er turleder og hadde ansvar for sikkerheten på turen.
Vi fikk kajakkene ut på sjøen og padlet ut Karlsøysundet. Her bestemte Trond at vi denne gangen skulle padle inn Tosekilen. Det var ikke noe liv i sjøen, så da kunne vi like godt legge turen innover i stille farvann.
På veien loset han oss på innsiden av Bukkholmen slik at vi kunne se det flotte Vikingeskipet som lå der.

Herfra bar det ut mellom Brevik og Furuholmen og inn Tosekilen.

Videre forbi Hammern og Torsø Herregård.

Herfra padlet vi inn til Heie før vi tok en matbit og noe å drikke.

Jeg glemte å fortelle at Erik som har den flotte finèrkajakken er 80 år og at mine første tanker var at det kanskje kom til å bli en rolig tur, men der tok jeg skammelig feil.
Erik lå som regel først av oss og jeg hadde ikke klart å padle raskere enn vi gjorde. Mange år i kajakk har satt sine spor, og innarbeidet marsjfart er i alle fall mye høyere enn det jeg pleier å holde på tur :-)

Trond fortalte lokalhistorie om forskjellige plasser under veis og viste oss gamle fortøyningsfester som ble brukt av steinlektere, samt løpegater som ble brukt under krigen. Alltid spennende å ha med folk som forteller historier fra områder man padler i. Det blir ett ekstra krydder på turen og bringer fokuset vekk fra den til tider monotone padlingen.

Hvilken historie denne gjengen har er jeg usikker på, men de var vel på ferie som alle andre og hadde tatt en tur på stranda for å bade :-)

På vei tilbake padlet vi på vestsiden av Furuholmen og Flyndreholmen før vi tok inn bak Vesle Fårnøtt, Fårnøtt.

Deretter inn Notsundet og ut igjen i Karlsøysundet.

Så padlet vi tilbake til utgangspunktet og pakket sammen.

Dette er en tur jeg kan anbefale. Padler man samme vei tilbake om vi gikk ut er det en tur som passer alle nivåer padlere. Har man litt mer erfaring er det mange muligheter og kun ca. 15 - 17km ut til Hvaler.

Vår tur ble totalt 17km og vi padlet i nærmere 3 timer samt en god pause under veis.

Takk for en flott tur til Erik, Trond og Johnny.

Det ble ingen bølgepadling denne gangen, men to nye bekjentskaper og en flott tur i nye farvann :-)

Lek ved Funnefoss 10.07.2011

2011-07-11T09:07:00.008+02:00

Søndag hadde jeg bestemt meg for å padle ut fra Vormsund Brygge og opp til Funnefoss. Her skulle jeg leke litt i strømmen og så padle tilbake utpå kvelden.
Siden jeg la ut en invitasjon på Padle i Nes sin facebook side var det 3 andre som også ville bli med.
Johnny, Bjarne og Tor hadde lyst til å være med å leke, så vi besluttet derfor å spare tid ved å kjøre til Hagen Camping og sette ut rett nedenfor fossen.
På denne måten hadde vi nesten 3 timer mer til trening og lek i strømmende vann.
Johnny og jeg var på plass kl. 15:00 for å tjuvstarte litt med noen rulleøkter mens de andre dukket opp kl. 16:00.
Det var perfekte forhold for litt kanting/styring av kajakk i strømmende vann.
Litt for mye vann til at den lille stående bølga som er der ble brukbar, men vi fikk da til noen små surf hver.
Vi trente også litt på å traversere i strømmen og se at man nesten uten krefter kan ta seg tvers over strømmen uten å bli fraktet medstrøms.
Slik type padling er fin trening og man blir veldig trygg på seg selv og kajakken etter hvert som man venner seg til at strømvirvlene tar tak i kajakken og bryter den hit og dit.
Slapp av og bruk styretak/sveipetak mens du kanter kajakken og det hele går som en drøm.
Rulle og sculling brace i strømmende vann er en fin øvelse. Da ser man at det ikke er noe værre her enn på rolig vann. Man må bare la kajakken rekke å få samme fart som vannet. Da er det lett som en plett :-)
Vi padlet også på oversiden av bølga og veltet oss rundt. Gikk ut av kajakken mens vi ble skyllet gjennom stryket. Deretter tok vi Cowboyentry og var trygt tilbake i kajakken. Her var det om å gjøre å være rask, slik at man ikke havnet for langt nedover i stryket. 10 - 15 sek. så var vi i kajakken igjen. Veldig bra trening.
Det er ett lite stupetårn der, så da ble fristelsen rett og slett for stor. Vi måtte bare prøve :-)
Dette er heller ikke bare lek. man kan komme i situasjoner som gjør at dette er en måte å komme på vannet. Kan hende det er eneste side som ligger i le for grov sjø og at det tryggeste faktisk er å sjøsette ved å hoppe av en skrent med kajakken.

Har laget en kort filmsnutt som inneholder litt av kveldens aktiviteter:

Etter 3 timer lek var det klart for en kaffepause.

Deretter bar det på nytt ut i strømmen før vi avsluttet med en rolig tur innover Sagstuåa.

Det ble en flott tur som var godt for en annspent muskelatur etter mange timer med mye kraftbruk.
Vi bor egentlig fantastisk til som har slike muligheter tett på hverandre.
Dette åpner også for muligheter til at fler kan være med. De som ikke har lyst til å utfordre fullt så mye kan være med på det de synes er greit og heller ta en flott padletur innover åa.

Åa er like flott begge veier ;-)

Tusen takk for en flott og lærerik kveld til: Johnny, Bjarne og Tor.
5 timer lek og morro :-)

Funnefoss er en flott lekeplass.

St. Hans ved Storsjøen

2011-06-24T07:32:00.023+02:00

Kajakkgruppa Nes Turlag hadde denne torsdagen lagt turen til Storsjøen (Sør Odal) i Hedemark. Vi skulle kjøre ned til Jersås og parkere på p-plassen, men når vi kom frem var veien oversvømmet så vi lot bare bilene stå på veien og padlet nærmest direkte fra bilen og ut i åa som fører inn til Storsjøen. Kajakkene ble pakket og utstyret sjekket, så innen vi var på vannet var klokka blitt 18:30.

Vi hadde ikke før fått kajakkene på vannet før himmelens sluser åpnet seg, men slikt vær gir en flott stemning og det finnes jo som kjent ikke dårlig vær, kun dårlig klær.

Vi hadde ikke padlet lenge før solen begynte å kikke frem gjennom skylaget, og når vi svingte inn Oppstadåa forandret været seg og vi fikk en fantastisk St. Hans kveld.

Etter noen kilometer tok vi inn i Seimsjøen og videre ut i Grunnsjøen. Her var det store klekkinger av Epherma Vulgata og tunge vak fra fisk som forsynte seg av delikatessene.

Grunnsjøen er en idyllisk sjø og med en ramme rundt som kan få tankene til å fly til villmarka og Canada. Det eneste som manglet var Bjørn som ruslet langs vannkanten.
Vi måtte stoppe og ha en liten fotoshut før vi padlet videre ut i Storsjøen og mot rasteplassen.

Riktig så idyllisk var det :-)

Så gikk ferden videre ut i Storsjøen og mot rasteplassen. Plassen har det kledelige navnet Åborhølet, noe som skulle tilsi at det skulle være muligheter til å få en Abbor eller to hvis man har med fiskestanga.

Vi gikk i land og lagde oss vårt eget lille St. Hans bål før vi spiste og drakk litt til sola begynte å gå ned. En båt passerte stille på sjøen og var med på å lage en god ramme for kvelden. Min første St. Hans feiring i kajakk blir nok ikke den siste.

Så var det ut i kajakken igjen og ta fatt på turen rundt øya med det oppfinnsomme navnet Øyen og videre tilbake og inn Oppstadåa.

Tilbake ved bilene viste klokka 23:30 og turen var over.

Total lengde på turen ble 17.3km og vi koste oss i 4,5 time.

Takk for en hyggelig kveld til: Hans Petter, Kristian, Bjørn Ivar og Johnny.

Og til slutt må jeg bare innrømme at VKV Seagull Offshore er en meget vakker havkajakk :-)

Trenger man grunnkurs?

2011-06-20T14:57:00.014+02:00

Jeg har tidligere gjennom bloggen skildret opplevelsen ved de forskjellige elementene i våttkortstigen. Det har også vært noen AHA opplevelser under veis og litt oppvåkning i forhold til eget tankesett i prosessen.
Utviklingen går i ett rasende tempo og utfordringer får man plutselig ikke nok av.
Man vil mer, mer og mer.
En godt voksen mann vil plutselig leke igjen. Utfordre det gamle skroget av en kropp og se hvor mye man klarer å tyne ut av den før den går i oppløsning.
For det gjør den. Den er nødt til det så lenge grunntreningen og muskelmasse ikke er vedlikeholdt siden 1986. (25 år)
Men så betyr plutselig denne padlingen så mye mer. Man legger om levesettet litt og forsøker å ta vare på restene for å kunne holde på så lenge som mulig. Padling er nemlig vanedannende.
Det burde stått en advarsel på kajakken, den samme som på sigarettpakker og snusbokser:
”Denne vare er avhengighetsskapende og kan skade din helse”.

Så hva har jeg lært så langt?
Grunnkurset lærte meg mest om gode holdninger og sjøvett. Litt om sikkerhet og manøvrering av kajakk. Litt om bruk av basis padleutrustning samt sporløs ferdsel.
Det viktigste med kurset sett med mine øyne er holdninger.
Holdninger til sikker padlinge, utstyret, naturen og mennesker rundt seg.
Ikke minst har det lært meg å stille spørsmål.

Løfte og bære kajakk he he.. Hva skal jeg med det? Spør man seg.
Jo, det kan være greit å ikke rive kajakken opp av vannet og pådra seg rygg eller skulderskade når man er langt fra hjelp.
Det kan være greit ikke handtere kajakken eller snuble over den på strandkanten slik at man får dype kuttskader av blåskjell eller glasskår eller forsøke å dra kajakken opp på bratte glatte svaberg osv.
Selvfølgelig skjønner vi alle dette, men tenker vi over det, og er det egentlig så selvfølgelig?

Padle rett frem kan da alle gjøre?
Ja selvfølgelig kan vi det. Alle kan det, men det er så mye mer behagelig å kunne padle lenge uten skader i handledd, albuer og skuldre.
Eller pådra seg en stygg betennelse med store smerter langt fra hjelp.
En betennelse/skade som hindrer deg fra å gjøre andre viktigere gjøremål.
Men slike ting vet vi jo?

Åreposeredning? Hvor vanskelig kan det være, dessuten er dette helt ut.
Nå er det kun cowboyentry som gjelder. Det er det di erfarne gutta bruker.

Flott. Sørg bare for at du får det til med den kajakken du bruker på turen, for når cowboyentry ikke fungerer og du ikke har trent på åreposeredning blir denne også trøblete.
Åresnor rundt bena, åre som ikke ligger rolig fordi den er festet under en slapp strikk.
Når du endelig er oppe er åra så langt bak at du ikke når den. Ups.. ut og svømme igjen gitt. For nå er det jo bølger og vind.
Ellers hadde du jo ikke veltet?

Men du er selvfølgelig ett fornuftig menneske som alltid padler sammen med andre, så du trenger i grunnen ikke trene på dette i det hele tatt.
Kameratredning gikk jo så lett og var mye raskere. (I den stille vika på kurset)

For når var kurset ferdig? Søndag kl 17:00? eller når du har trent noen kvelder i etterkant til det sitter?

Etter min mening slutter aldri kurset, man fortsetter å øve jevnlig på det man lærte så lenge man padler.
Man kan utvide grunnkurset med ett teknikkurs, men grunnkurset er fortsatt ikke ferdig, men slik jeg ser det fylles det på med mer lærdom.
Man går gjennom det viktigste fra grunnkurset og fyller på med nyttige teknikker for å få mer ut av padlingen og bli en enda tryggere padler.
Man lærer masse forskjellige måter å svinge kajakken på, man lærer å kante kajakken, støttetak, sveipetak og hvordan man kan forflytte seg sideveis med kajakken både i fart og stillestående.

Ja jøss, dette er jo veeeldig nyttig.
Hvor mange ganger trenger jeg egentlig å flytte meg sideveis?
Hva i all verden er vitsen med å kunne snu kajakken 360 grader? Hvorfor i all verden skal man sette styretak foran når man mye enklere kan bruke styretak bak. Dessuten har jeg ror på min kajakk så da er vitsen borte.

Flott. Kameraten du alltid padler sammen med ligger litt etter deg og det er litt vind og bølger (for det er det jo når man går rundt) motvind faktisk så du hørte ikke at kameraten ropte i det han falt i vannet.
Ikke har du snudd deg og sette etter ham på en stund heller, for det er litt urolig sjø og støttetak har du ikke lært så du ser bare så langt bak som du klarer å vri hodet. Du har i grunnen nok med deg selv.
Nei det er bedre å sakke farten litt og vente til han kommer opp på siden.
Men heldigvis er dere så fornuftig at dere er riktig kledd, for det lærte dere jo på dette unødvendige kurset.
Kompisen kan derfor vente rolig til du har krysset halve fjorden for å snu, for wiren til roret røk jo når du tro litt hardt på pedalen grunnet den bølga.
Nå gjelder det bare å bakse hit og dit før du kommer inntil kajakken hans som ligger opp ned.

Herfra er det plankekjøring, for du trente jo på kameratredning til den satt etter forrige kurs. Som var for hvor mange år siden?

Etter denne opplevelsen som selvfølgelig endte godt blir det kanskje litt mer fokus på sikkerhet og teknikk, så du begynner å padle mer aktivt og sammen med flere.
Plutselig er dere en gjeng. Dere hygger dere sammen og drar på turer. Utfordrer hverandre og blir utrolig gode til å padle. Dere padler hele året. Vinteren er fantastisk, ikke en båt, kun dere som nyter stillheten og naturen.

Flere i gjengen kjenner noen som kjenner noen som har lyst til å være med, og alle disse ”noen” har padlet en del kajakk før.
De inkluderes raskt i gruppa og kajakker og utstyr kjøpes. Gjerne etter anbefaling fra dere som nå har mye bra erfaring.

Det eneste du glemte var å sjekke ut hvor gode de egentlig er til å padle når noe skjer? For kompisen har jo gått god for at denne karen har padlet en "god del"?

Årets happening er den lenge planlagte gutteturen. Av gårde for å leve i naturen og med kajakk som eneste transportmiddel.
Fjord eller hav, eller kanskje en kanaltur med noen få kryssinger av åpent farvann.
”Noen” som det nå er ganske mange av i gruppa, ja på denne turen ble de faktisk i flertall for de du kjenner og har padlet sammen med og utviklet deg sammen med måtte dessverre jobbe allikevel.

”Noen” mestret ikke det raske værskiftet, noen var kanskje ikke så erfarne likevel, du skal akkurat til å redde ”noen”, men hvem av dem?

Dette skjer selvfølgelig ikke og er en ren fantasihistorie, men er du nysgjerrig på hele historien kan det være en god start å begynne med ett grunnkurs.

Selv er jeg akkurat ferdig med mitt aktivitetslederkurs og fikk godkjent.
Klarte jeg alle utfordringene jeg ble satt til siden jeg tross alt bestod kurset og fikk oblat?

Over hodet ikke, jeg ble satt i situasjoner hvor det ikke var mulig (for meg) å redde alle, og den type situasjon i det virkelige livet håper jeg aldri jeg opplever.
Det å oppdage sin egen hjelpeløshet mens ”noen” venter på å bli reddet samtidig som dine egne krefter begynner å ta slutt er en oppvekker.
Alt du har trent på funker ikke i akkurat denne situasjonen. Oppe i alt annet må du nå plutselig begynne å tenke ut mulige løsninger.

Heldigvis var det andre dyktige deltakere med, så vi kom oss gjennom sammen.
Men alene hadde jeg vært sjanseløs. Vi klarte kurset ikke jeg.

Slik er det i livet også, det er gruppa som må klare brasene for du er sjanseløs alene.
Så tenk om vi klarte å få padleinteresserte til å ta ett grunnkurs?
Tenk om vi fikk de til å forstå hvor vanvittig morsomt og lærerikt det er og at man kan fylle på med ny lærdom og kunnskap så lenge man ønsker om man ønsker.

Det er da ikke skadelig?
Man dør da ikke av ett grunnkurs?

Hilsen en med ett litt utvidet grunnkurs.

Lekekveld på Sagstusjøen 14.06.2011

2011-06-15T07:26:00.010+02:00

Siden jeg ikke får deltatt på fellestur til Mangen førstkommende torsdag bestemte jeg meg for å trene litt teknikk og redningsøvelser denne tirsdagskvelden.
Jeg la derfor ut en invitasjon på facebook slik at andre som hadde lyst til å delta kunne møte.
Regnet vel ikke med at det skulle bli det helt store fremmøte siden det er fellestur på torsdag samt at en del av oss skal nedover til Sommerleir på Hvaler denne helgen.
Stor var overraskelsen da det dukket opp 8 lekelystne innlandspadlere :-)

Noen kom for å prøve nyinnkjøpt kajakk mens andre var der for å se og lære, men i løpet av kvelden hadde samtlige badet og førsøkt en egenredning.

Tror det var fler som fikk en liten AHA opplevelse og at det ikke var så enkelt å komme opp på kajakken og entre cocpit som de trodde.
Spesiellt høye turkajakker krevde god teknikk for å ta seg opp og holde balansen.

Planen var i utgangspunktet å kjøre gjennom flere typer kameratredninger, men siden deltakerene syntes det var morsomt å trene egenredning i form av cowboyentry og åreposeredning konsentrerte vi oss om dette. I tillegg lekte vi litt og gjorde forskjellige balanseøvelser i og på kajakken.
Ingen grunn til å bringe nye ting på banen så lenge iveren var stor til å trene egenredning.
Dessuten trenger jeg å trene på dette selv. Man har lett for å sluntre unna denne type trening etter hvert som rulling, sculling og støttetak sitter.
Man blir litt coky og stoler 100% på å komme opp.
Noen av oss avsluttet kvelden med å repetere redning av bevistløs person noe som virkelig trenger øvelse. Når den er tung å få til på flatt vann kan jeg tenke meg utfordringen ved vind og bølger, men den gikk bedre enn forrige gang :-)

En ting er i alle fall sikkert, og det er at det er fantastisk givende og morsomt å lære bort til andre og se mestringen etter bare noen få forsøk.
Det å vurdere opplegget under veis og ikke avbryte når treningen er lystbetont bare for å komme gjennom programmet er viktig.
Mestringen kommer mye raskere når man har det gøy.
Det å se ann deltakerene og si det er greit å bare sitte og se på litt er også viktig. Man må godta at vi er forskjellige og at noen kan holde på i en evighet mens andre trenger å hvile litt.
Låne bort egen kajakk hvis noen har lyst til å prøve er også en fin ting. Da får man selv testet seg i en annen type kajakk og oppleve litt det å ikke være 101% komfertabel samtidig som det fører til litt mer utprøving fra den som nå låner din.

Tiden går fort når man har det gøy, så vi padlet i land og avsluttet kvelden med drikke og mat ved brygga.
Da får men trent sine sosiale antenner og samtidig snappe opp om kvelden har vært bra for alle som har deltatt.

En nydelig kveld ved stille skogsvann.

Takk til alle som møtte og gjorde kvelden til en morsom og hyggelig opplevelse :-)

HMS med FKK 09.06.2011

2011-06-10T07:21:00.009+02:00

Torsdag gjennomførte FKK (Fredrikstad Kajakk Klubb) en HMS kveld med forskjellige redningsteknikker og Padle i Nes var så heldig å få lov å være med.
Vi startet med egenredning og fortsatte med forskjellige kameratredninger.
Alt fra vanlig kameratredning(X-redning) og en variant der den som ligger i vannet går inn i kajakken ved å slenge benet inn i cocpit og vri seg rett inn. Rask og effektiv metode.
Deretter forsøkte vi oss på scooping. Det vil si å få en skadet person inn i sin egen kajakk liggende i vannet.
Redder tar kajakken til havaristen og tilter den over på siden. Scooper deretter personen som ligger i vannet inn i cocpit og vrir så kajakken tilbake på rett kjøl.
Denne type redning krever mye øvelse da den kan være vrien å få til.
Stigeredning ble også terpet, og dette er en veldig trygg og enkel måte å få kameraten trygt opp i kajakken etter velt. Meget stødig redning som fungerer godt i bølger.
Vi kjørte også en økt hvor havaristen klatret opp på kajakken til den som utfører redningen og satte seg tett bak ryggen på redder.
Denne typen kameratredning er god å kunne i kaldt vann siden havaristen slipper å ligge i det kalde vannet men sitter klar av vannet under tømming og vending av kajakk.
Deretter klatrer han tilbake i egen kajakk uten på nytt å måtte gå i vannet.
Det var overraskende hvor stødig kajakken ble med to personer på :-)

Etter redningsøvelsene var det tid for en kort pause og litt næring.
Så var det ut i litt mer urolig vann for å trene tauing.
Tauingen i seg selv er ikke utfordringen. Utfordringen er å navigere tett inntill den som skal taues og klipse seg på for å fortsette padlingen uten å måtte stoppe opp.
Det er her all trening på kanting og styretak kommer til nytte. Bølger fra siden sammen med litt vind gjør at du må beregne både fart og retning slik at klipsingen kan gjøres raskt og effektivt.

Vi lærte også hvor mye enklere det var å taue to kajakker ved at den ene padleren hang seg over kajakken til den andre, slik at kajakken gikk på kant ved tauing.
Dette gjorde at baugen søkte mot sidemannen slik at det ble minimal motstand og man slapp å ha to kajakker på slep som vingler i alle retninger.

Ble selvfølgelig tid til litt lek, rull og tull også. Dette er for så vidt ikke bare lek. Man motoriserer bevegelser, slik at det sitter når man trenger det.
Men det ser jo litt tøfft ut også da ;-)

Kvelden var meget lærerik, og øvelsene vi var gjennom må nå trenes på for at de skal komme til nytte.
Du kan i grunnen gå så mange kurs du vil, men hvis man ikke trener og repeterer jevnlig vil det fort gå i glemmeboka. Det gjelder å gjøre øvelsene såpass ofte at de motoriseres. Den dagen du trenger dem har man ikke tid til å begynne å tenke på hvordan det var man gjorde det.

FKK er heldige som har så mange medlemmer som viser interesse for teknikk og redningstrening. Jeg glemte å telle over antall deltakere, men det var mange, og alle svømte på kommando :-)

Kvelden ble avsluttet med noen fortvilte forsøk på å fange noen surf i de små bølgene. Deretter padlet vi tilbake til land.
En fantastisk kveld med 19 grader i sjøen.

Takk til FKK for en lærerik kveld i hyggelig selskap.

Hva er padleglede?

2011-06-01T08:54:00.009+02:00

Hva er padleglede?

I helga hadde Kajakkgruppa sin årlige Kajakkdag ved Veslesjøen i Nes på Romerike.
Vi var 7 personer fra kajakkgruppa som holdt styr på padledelen, mens noen fra turgruppa styrte salg av vått og tørrt. I tillegg støttet Øststranda Jeger og Fiskeforening opp med fiskekonkurranse for de minste.

Selve padlearrangementet forløp smertefritt :-)
3 personer stod på land og informerte om hva som var lurt å ta ut av lommer hvis man skulle være uheldig, samtidig som de tilpasset vest og valgte ut kajakk etter størrelse og erfaring.

4 padlere var på vannet og tok med seg to padlere hver på en rundtur.
Det var utrolig spennende å se på de forskjellige ansiktsutrykkene og kroppsspråket til førstegangspadlerene.
Alderen var fra 12 til rundt 60 år med de utfordringer dette ga.
De eldste hadde mye større problemer med balansen enn de yngre deltakerene, men samtidig var de roligere i bevegelsene som hjalp dem til å ikke overkompensere ved ustødigheter.

Tilsammen var det mellom 30 - 35 personer som fikk prøve kajakk denne søndagen.
De aller fleste prøvde kajakk for første gang og for mange tror jeg dette var starten på en gryende padlekarriere.

Denne opplevelsen er for meg like stor padleglede som når jeg utfordrer meg selv i situasjoner jeg ikke helt behersker enda.

Jeg startet å padle i 2008, så jeg er å regne som en skikkelig "fersking", men du verden så mye jeg har lært denne korte tiden.
Dette skyldes at jeg tidlig kom i kontakt med gode padlemiljøer som hadde personer som tolmodig ofret sin tur for å lære andre.
En annen ting er at jeg valgte å forsøke å utdanne meg til aktivitetsleder for selv å kunne være den personen som villig tar seg av nybegynnere på tur.
Jeg er ikke i mål enda, men går det som planlagt er jeg formellt klar i løpet av 2011.

Og her begynner tankene mine å fly.
PADLEGLEDE! Hva er det?
Jeg tar meg selv i å sette andre personer i mine sko. Jeg tar det som en selvfølge at alle andre har lyst til å gå kurs. At de har lyst til å utfordre og puche grenser. At de vil forsøke bølgepadling og surf?
Søndagen vekket meg plutselig opp fra våtkortstigen og fikk meg til å tenke tilbake.
Hva var min egen innfallsvinkel til padlingen?

Jo, jeg skulle padle på stille skogstjern med nistepakke, kaffetermos og fluestang.
Sitte på varme late dager og bare nyte livet.
En stødig kajakk med god plass til oppakking som tålte stein og ur.

Jeg skulle kort og godt padle på godværsdager og føle meg trygg.

Dette er lett å glemme etter hvert som man utvikler seg selv til en bedre padler. Utstyr og trening blir noe man må ha og må gjøre for å være sikker på å holde mål.
Det begynner å kreve noe av deg og du må bruke deler av din lille tilmålte fritid for å høste erfaring med forskjellige forhold. I hvert fall når du bor ett stykke fra disse optimale forhold.

Får man så betalt for denne prioriteringen av egen fritid?

JA, masse.
I form av at nybegynnere føler seg trygge med deg på tur, i form av at de stiller spørsmål til utstyr og læring. At du selv føler deg trygg på de situasjoner du er i og på denne måten får andre til å slappe mer av og føle seg trygge.
Du får betalt i form av hyggelige tilbakemeldinger og at stadig fler ønsker å utforske padlingen i alle former og fasonger, men man må aldri glemme utgangspunktet!

Padling er for mange en måte å ferdes i naturen på som ren rekreasjon.
Det kan være ett suplement til gåing og sykkling grunnet dårlig rygg eller ben, eller rett og slett til ren hygge på solskinnsdager.
Dette må vi ha i bakhodet når vi gir råd om kajakk og utstyr.
Hva er du ute etter, hva ser du for deg at padling vil være for deg.

Personen må selv velge om våttkort og teknikkurs skal prøves når han/hun kommer så langt. Det viktigste er å legge til rette for at den type padling det drømmes om kan utføres på en trygg og god måte.
Egenredning og kameratredning kan utføres med de aller fleste kajakker i de forhold de er beregnet å bruke.
Man må sørge for at de som deltar på en tur sammen med deg ikke blir sittende å føle at utstyret ikke holder mål.
Utvikle dem slik at de behersker de forhold de skal padle i og ta de heller med på litt og litt større utfordringer.
Synes de dette er morsomt vil de selv etter hvert gjøre de valg som er nødvendig for at deres nå nye padleaktivitet blir en hyggelig opplevelse.

De vil samtidig ha sett med egne øyne hva som fungerer og følt på kroppen hva som ikke fungerer. De fatter egne valg i eget tempo og blir kanskje på sikt nye ressurspersoner i sitt padlemiljø.

Man kan skape masse padleglede med å være inkluderende og vennlig, men husk også at man lett kan knuse den.

Så hva er så Padlglede?
Padleglede for meg er å se andre trives og ha det gøy på sitt nivå.
Padleglede er for meg å kunne dele kunnskap med andre.
Padleglede er at jeg trives i selskap med de jeg har rundt meg.
Padleglede er å se og bli sett.
Padleglede er å høre og bli hørt.

Hva er Padleglede for deg?

Sæteråa 19.05.2011

2011-05-20T07:28:00.011+02:00

Sæteråa må bare oppleves!
Man starter fra Disenå ved ett flott opparbeidet grøntareale med benker, utegrill og toaletter.
Her er det tilrettelagt for badende og ett flott sted å sette ut kajakker.
Man padler så medstrøms Glomma ca. 100m før man svinger inn i Sæteråa.
Når man har passert tunelen kommer man inn i ett eldorado av vadefugler, ender, bever og rådyr.

Dette bildet forteller i grunnen alt.

Vel inne i åa slynger den seg i krappe svinger ca. 6km oppover mot Skøyensagen.
På denne tiden av året er det fantastisk å bare sitte i kajakken og høre lyden av vakker fuglesang mens man senker skuldre og bare nyter livet.
Padler man stille og forsiktig kan man nesten være sikker på å møte hr. bever rundt neste sving. Nå i mai er det mye vann i åa, noe som fører til at vannet går godt inn over land. Her skapes det store grunner man kan padle over.
Her holder Gjedda til og noen ganger hopper man litt i kajakken når de største eksemplarene skyter fart rett under åra.

Når man nærmer seg Skøyensagen smalner åa kraftig og man må snirkle seg frem mellom kvister og trær.
Dette gir en flott opplevelse av å være tett på naturen.

Vel fremme ved den lille demningen kan man leke litt i strømmen eller bare slappe av litt mens man hører vannet fosser. Bedre meditering skal man lete lenge etter.
Man kan dra kajakken ovenfor demningen og fortsette, men resterende padlebare strekning er kun 1km og det er så tett vegitasjon at dette ikke er verdt strevet.
Men har du sterk utforskertrang kan du i alle fall si at du har padlet hele åa :-)

Padler man slik som oss og er på vannet kl. 18 får man med seg de fine fargene på blomster og vegitasjon på vei opp, og er man heldig med været er det bare å nyte turen ned igjen når solen begynner å gå ned.

Beregn god tid på denne turen.
Totalt blir den kun 12km, men 4 timer går utrolig fort når man sitter og smygpadler for å komme tettest mulig på dyrelivet.
På vår tur så vi utallige bever, samt rådyr som løp langs vannkanten.
Ender er det rundt hver eneste sving, og IPODen kan du legge igjen hjemme. Fuglesangen langs åa er god nok underholdning hele veien.

Sæteråa får terningkast seks :-)

Alle bilder fra turen finner du HER

Uåa-Fallåa 03.05.2011

2011-05-04T07:19:00.015+02:00

Kristian med selvlaget GP-åre

Det har den siste tiden vært litt dårlig oppmøte på turene til Padle i Nes, men med påske og ting å gjøre før hektiske maidager er det ikke så rart.
Vi ble fem padlere som møttes i Uvesund. Vi skulle padle opp til Sagen i Fallåa og håpet å se forskjellig dyreliv på veien.

Det blåste og var surt når vi startet turen, men vinden avtok heldigvis utover kvelden. Uåa var som vanlig flott å padle :-)

På turen oppover åa så vi masse forskjellige ender og en Hegre som fløy med sakte majestetiske vingeslag.
Det var som vanlig bare å nyte turen og underholdningen den ga.

Turen opp til Tømmerbrua gikk fort og vi var nå på vei inn i Fallåa som er den delen av turen som normalt byr på flest opplevelser.

Innover Fallåa er det ikke uvanlig å treffe både Rådyr, Elg og Bever. Reven er også ute å rusler langs åa hvis men tar en tidlig morgentur.

Man kan padle helt opp til Sagen hvor det er en gammel mølle og en foss.
Her er det umulig å padle opp, så for de som ønsker å fortsette ferden oppover må de bære kajakken forbi fossen. Det er mulig å padle noen kilometer til ovenfor fossen, men da bør man ha en farkost som er litt lettere og komme ut og inn av :-)

Hit men ikke lenger.

Etter en kort pause måtte vi komme oss i kajakkene igjen siden det ble veldig surt og kaldt. Samtlige frøs på hendene så neoprenvotter og hansker av ymse slag ble lånt ut til kalde padlere.
Så bar det nedover igjen mot Uvesund.

På veien tilbake så vi både Bever, Trane og Rådyr men jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av noen av dem.
Ja, og så måtte vi en tur innom Fosserud (utløpet til Kampåa). Det er liksom blitt fast rutine.

Mørket begynte å senke seg og turen nærmet seg slutten.
Vi var på vannet kl. 18:30 og tilbake ved utgangspunktet kl. 21:30 og såpass tid må du beregne hvis du skal padle denne turen.
Dette er ikke en tur hvor farten betyr noe. Her er det om å gjøre å padle stille og rolig slik at man kanskje klarer å snike seg ubemerket inn på noe av det dyrelivet det bys på.

Lengden på turen ble ca. 14km.

Takk for en flott tur til Trude, Christoffer, Kristian og Sverre :-)

NB!
Kajakkgruppa i Nes Turlag starter opp sine torsdagspadlinger 5 mai.
Den første turen går nettopp i Uåa-Fallåa, så jeg anbefaler sterkt at dere møter opp på denne turen.
Bjarne Marstein er aktivitetsleder på turen og det er oppmøte på Statoil Årnes kl. 18:00.

Her er kajakkgruppas planlagte turer 2011.

Aktivitetskalender Kajakkgruppa Nes Turlag

På tur med KRoP 25.04.2011

2011-04-26T07:38:00.012+02:00

KRoP hadde invitert til klubbtur ved Fagerstrand 2 påskedag og Padle i Nes var så heldig at vi fikk være med.
Det var avtalt at vi skulle møte ved SKIPPY Brygga kl. 11:00 og padle en rolig tur rundt Aspond og ned langs vestsiden av Håøya med lunch i Tåjebukta.

Vi var 12 padlere fra Romerike, i tillegg kom 3 DKKere padlende fra Drøbak. De hadde startet kl. 10:30 og var allerede på plass innen vi andre var på vannet.

Været kunne ikke vært bedre :-)
Strålende sol og litt lett vind i det vi krysset over til Aspond.

Vi padlet i rolig tempo og bare koste oss i den svalende vinden.
Etter å ha rundet sydspissen på Aspond krysset vi over Ristesundet til Håøya og rundet nordenden av øya.

Deretter padlet vi langs østsiden av Håøya, forbi Dragsundodden og mot Tåjeodden.
Ved brygga i Tåjebukta var plassen dessverre opptatt denne gangen da to store fritidsbåter hadde lagt til ved brygga så vi padlet videre til Revjebukta hvor vi inntok Lunch.

Vi koste oss med kaffe og matpakke og fikk servert kake av Kjell.
Vi satt og slappet av en stund i sola og konstaterte at båttrafiken har begynt å ta seg opp.

Så var det dags for å pakke sammen sakene og ta fatt på veien hjem.
Padlerene fra DKK sa takk for følget og padlet videre rundt Håøya mens resten av følget padlet samme vei tilbake som vi kom.

Det blåste litt mer på veien hjem, og med vinden i ryggen fikk vi noen små surf på bølgene :-)

Vi padlet tilbake mellom Lågøya og Aspond før turen avsluttet der vi startet.

Turens lengde ble ca. 14km og vi var tilbake ved brygga kl. 15:30.

Tusen takk til KRoP for en flott tur :-)

Vorma - Glomma - Uåa 19.04.2011

2011-04-20T09:45:00.013+02:00

Oppmøtet på turene har begynt å skrante, men denne gangen får vi skylde på påsken. Jeg har jo forståelse for at man prioriterer familien ett par ganger i året ;-)

Turen startet perfekt med litt duskeregn som førte til en flott regnbue på vei nedover mot Glomma.
Vegitasjon og busker står grå og nakne så det er fortsatt mulig å se Nes Kirkeruiner fra vannet.

Når vi kom ut i Glomma blåste det lett bris fra sørøst. Turen opp mut utløpet av Vorma gikk derfor som en lek. Vi padlet i bakevjene motstrøms med vind i ryggen. Perfekt :-)

Når vi padlet inn i Uåa ble det vindstille og fint.

Vi tok en del bilder, men det er selvfølgelig litt grått og trist så tidlig på våren.

Turen innover Uåa gikk som vanlig lett, og håpet var selvfølgelig å treffe på Bever. Det gjorde vi også, men den var så sky at den slo med halen og dykket når vi var 100 meter unna. Vi forsøkte å vente litt, men den dukket ikke opp igen slik at vi fikk øye på den.
Håpet var at den skulle ha kommet tilbake når vi returnerte.
Vi padlet derfor videre innover mot Fosserud.

Dette er Bever land, men vi så dessverre ingen fler på turen.
I stedet lekte vi litt i strømmen nedenfor fossen og fikk små surf på de bitte små stående bølgene he he..
Morsomt og god trening på å styre kajakken med kroppen.

Etter litt lek, morro og fotografering begynte det å mørkne.
Vi vendte derfor nesa hjemmover og tok fatt på tilbaketuren.

Som vanlig ble det mørkt innen vi var tilbake. Ser ingen grunn til å bryte en god tradisjon :-)

Vi var på vannet kl.18:30 og tilbake på brygga kl. 22:00.
Totalt padlet vi ca. 16km.

Når naturen nå snart begynner å kle seg i farger annbefaler jeg denne turen.
Uåa er flott tidlig på sommeren når heggen blomstrer. Det lukter fantastisk og turen blir idyllisk i vakker natur. Rådyr og Bever er vanlig å treffe her sammen med en mengde fuglearter.

Takk for nok en flott tur til Kristian og Christoffer :-)

Icehopping på Vorma 14.04.2011

2011-04-16T07:59:00.015+02:00

Egentlig skulle vi padlet på Glomma der det dagen før drev store fine isflak nedover elva, men på veien til brygga i dag hadde slusene ved Funnefoss blitt åpnet for å slippe gjennom is som presset på ovenfra.
Dette resulterte i store mengder drivis som pakket seg sammen og forflyttet seg ganske raskt.
Vi besluttet derfor at dette var farlig å bevege seg i for kajakkpadlere.
Turen ble derfor lagt til Vorma hvor det dessverre var lite is.

Vi hadde også med oss en helt fersk padler som heter Christoffer, så en forsiktig start var uansett fornuftig.

Siden all snø og is langs land var smeltet måtte man skli på den isen man fant.

Alltid morsomt med tilskuere, og man kunne se lang vei at de var imponert ;-)

En stund ble vi litt engstelige da det plutselig dukket opp ett Sea King redningshelikopter over skogkanten, men heldigvis fortsatte det videre så det var ikke oss de var blitt varslet om.

Turen gikk videre opp til Holter i Fenstad før vi snudde og padlet tilbake.

Vi måtte jo forsere noen isflak på hjemturen også, en fin øvelse for å trene trygghetsfølelse i kajakken.

Tilbake ved brygga var det litt sculle og rulle trening før vi avsluttet turen.

Så ble det mørkt som vanlig på våre turer, men en flott tur i strålende vår vær :-)

Takk for en flott tur til Kristian og Christoffer :-)

Kun 10km, men lengden er aldri noe poeng på våre turer.

Fagerstrand 10.04.2011

2011-04-11T09:21:00.012+02:00

Søndag 10 april hadde Padle i Nes planlagt tur fra Fagerstrand. Det skulle være en kort tur i rolig tempo med vekt på det sosiale. Ved ankomst brygga viste det seg at vi totalt ble 10 padlere. Alle i ett strålende humør :-) Ekstra blid var Leif som stillte i splitter ny VALLEY Nordkapp klar for jomfrutur.

Vi padlet forbi Aspond og rundet nordspissen av Håøya. Herfra padlet vi til Tåjebukta hvor vi spiste lunch ved langbord på bryggekanten.

Etter lunch var det litt trening på kameratredning og rulle før vi vendte nesa hjemmover. En skikkelig trivelig gjeng å padle sammen med og som jeg håper å treffe på sjøen ved senere annledninger. Turen hjem gikk i like rolig tempo med snakk om løst og fast. Vi forsøkte å fange noen surfebølger etter ferja som passerte, men det var vel ikke så suksessfullt som vi hadde håpet.

Man føler seg i hvert fall veldig liten når disse kolossene passerer, og personlig synes jeg det er nesten umulig å beregne avstand. Fort kommer de også.

Lengden på turen ble bare 12km, men hyggelige mennesker og vårstemning gjorde det til en flott opplevelse. Tilbake ved brygga måtte vi leke litt igjen før vi dro kajakkene på land.

Takk for turen til alle som møtte.

Vorma 27.03.2011

2011-03-27T18:26:00.014+02:00

Etter en uke med varmegrader og sol hadde jeg bestemt meg for å ta en tidlig morgentur på Vorma.
Jeg skulle gå ut fra Vormsund Brygge klokka 07:00 og padle en rolig tur med innlagt kaffepause.
De som hadde lyst kunne bli med.
Klokka sju var nok i tidligste laget for mange, så vi ble bare fire stykker som trosset den tynne filmen med is som igjen hadde lagt seg.
To netter med kuldegrader var nok til at isen begynte å feste grepet.

Det som var ekstra hyggelig på denne turen var at Tor ble med.
Tor begynte å padle sammen med oss i sommer og har allerede kjøpt seg SKIKKELIG kajakk og utstyr.
Tørrdrakt til vinterpadling er også på plass.

Stilig kar :-)

Vi startet fra Vormsund og padlet i rolig tempo nedover Vorma. Deretter ut i Glomma og nedover mot Årnes.
På veien padlet vi litt opp og ned av iskanten for å trene trygghetsfølelsen.

Etter ca. 5km padlet vi i land og koste oss med matpakke og kaffe i morrasola.

Etter litt hyggelig prat om både padling og annet skled vi ut igjen på vannet og padlet tilbake mot Vormsund.

Tor så ut til å storkose seg med vinterpadling.
Som han selv sa: Hadde noen sagt til meg for ett år siden at jeg skulle padle kajakk om vinteren hadde jeg ikke trodd det :-)

Turen gikk som vanlig alt for fort og plutselig var vi tilbake ved startstedet.

Tusen takk for nok en flott opplevelse og takk for turen til:
Trude, Tor og Bjørn Ivar.

Lengde: Passe ;-)
Tid: 3 timer.

Vorma 20 mars 2011

2011-03-21T13:55:00.008+01:00

Endelig var det klart for en ny tur på vannet.
Det har vært rolig lenge for min del av forskjellige årsaker, men nå var det på tide :-)

Johnny og jeg hadde avtalt å møtes klokka 11:00.
Etter å ha rekognosert litt fant vi ut at det var for mye is til å padle.
Vi satte oss derfor ned og tok en kaffekopp i sola.
Etter å ha sittet en times tid dukket plutselig Bjørn Ivar opp.
"Her var det bare å komme seg på vannet, dette var da ikke noe problem".
Jeg setter ut først sa Bjørn Ivar og slik ble det.

En fantastisk tur i stekende sol.
Vorma viste nok en gang at den er verdt en tur :-)

Ispadling kan anbefales :-)

Lagde en liten videosnutt fra turen siden jeg har fått nytt kamera, mye å lære, men det gir da en liten stemningsrapport:

Tilbakeblikk.

2011-02-28T07:53:00.006+01:00

(Bilder fra min første tur 21.09.2008)

Jeg startet så vidt med padling i 2006, da jeg kjøpte en ny Seabird Expedition.
Dette var en billig kajakk som hadde fått kjempe god omtale i bladet Padling.
"Stødig som en flytebrygge" lød reklamen.
Det ble vel en 4 - 5 turer før kajakken ble solgt. For en uerfaren padler som ikke hadde undersøkt noe om hverken kurs eller padlemiljø, eller var klar over at slikt eksisterte ble det en tøff ild dåp.
Allene ble det rett og slett for utrygt å padle kajakk, så kajakken ble solgt.
Satt og var nervøs hver eneste tur, og blåste det bare bitte litte grann padlet jeg med utrigger he he...

Min første skikkelige tur med kajakk var 21 september 2008.
Etter å ha vært på Kajakkdag arrangert av Nes Turlag med Bjarne Marstein i spissen ble interessen for kajakk vekket.
Helgen etter kajakkdagen ble turen lagt til Tønsberg hvor jeg kjøpte en brukt Hasle Expedition.
Jeg kontaktet Bjarne som raskt svarte ja til å ta meg med på tur.
Vi skulle starte ved Årnes Brygge og padle oppover Vorma.

En fantastisk tur som skulle vise seg å være starten på en utrolig reise.
På turen viste Bjarne litt padleteknikk , samt kanting av kajakk.
Fy søren så tøfft. Jeg var ikke i nærheten av å våge meg på kanting. Det virket utrolig skummelt og føltes veeeldig ustødig.
Vi padlet ett stykke før vi gikk i land for en liten pause.
På vei tilbake holdt jeg på å daue. Armene hold på å eksplodere og det var så vidt jeg kom meg tilbake til brygga.
Sliten men absolutt fornøyd la jeg kajakken på biltaket og visste at dette var en fritidssyssel som passet meg perfekt.

Det ble etter hvert mange turer sammen med Bjarne.
Han har nok hatt det mye morsomt med å se mine klønete manøvre i kajakk.
Møtte vi motorbåter ble jeg stiv som en stokk av redsel for å kantre.
Jeg snakket uavbrutt i ett fortvilet forsøk på å skjule hvor redd jeg var, samtidig som jeg ønsket at all båttrafikk skulle vært forbudt.

Etter hvert ble jeg litt og litt tryggere i kajakken.
Vi ble fler og fler som padlet sammen, jeg traff nye mennesker og fikk nye venner.
Jeg kom i kontakt med padleklubber.
Først KRoP i Lillestrøm, deretter Drøbak Kajakklubb og Fredrikstad Kajakklubb.
Etter å ha sett hvor bra det var å ha ett felles rom for padleinteresserte startet vi med å utvikle ett padlemiljø i Nes på Romerike.
Kajakkgruppa i Nes Turlag måtte gjøres kjent, så vi brukte mye energi på å vise oss frem i distrikts og lokalavis.
Dette ga raskt resultater og snart var vi 4-5 stykker som padlet sammen på fellesturer hver torsdag.
Kajakkdag og "kom og prøv" dager ble populært og på slutten av sesongen 2010 var vi 12 glade padlere på fellestur.
Vi har til og med fått med oss medlemmer fra andre klubber på våre turer :-)

Etter hvert som padlingen økte kom også interessen for å lære.
Vi var nå fire stykker som ønsket å utdanne oss til aktivitetsledere hav.
Dette for å kunne holde kurs og høste erfaring til å trygt ferdes med grupper i skjermet farvann.
Det gir også en ekstra trygghet for de som er med på tur.

Grunnkurs og Teknikkurs ble gjennomført 2010, og aktivitetslederkurs skal gjennomføres i juni 2011. Etter dette kurset skal vi hospitere ved andres kurs, før vi selv endelig er klare til å spre det glade budskap.

Etter teknikkurs tentes en ny gnist. Beherske kajakken i litt røffere farvann.
Lære seg rulle og støttetak. Effektiv svingteknikk, redningsøvelser og mye annet.
Dette var hysterisk morsom, og noen av oss har nok drevet det litt vel langt he he..
Det ble padlet mindre og mindre mens vi lekte mer og mer.
Det å få lov å leke i voksen alder er fantastisk morsomt og noe jeg anbefaler alle.
Faren er selvfølgelig at kroppen ikke lenger er like ungdommelig som hodet, noe som for min del førte til ett ufrivillig opphold fra padlingen.
Herjing og belastning av muskler og ledd over lang tid ble mer enn kroppen tålte.
Nå har jeg ikke vært i kajakken på to måneder og kroppen er snart restituert, så da er det bare å glede seg til en ny sesong :-)

I disse to månedene har jeg sittet å sett gjennom alle bilder og videoer fra turene jeg har vært med på.
Dette førte meg tilbake til starten i 2008 og utviklingen jeg og andre har hatt på denne korte tiden. Utrolig hvor mange detaljer man husker fra de forskjellige turene.
De er liksom glemt helt til man begynner å se på bilder.
For min del gjorde avbrekket og savnet etter padlingen at jeg begynte å gå gjennom alle bilder fra turer med kajakk.
Dette kan absolutt anbefales.
Sett dere ned å gå gjennom alle bilder dere har.
Bruk "istiden" og gjenopplev tidligere turer og ikke minst drøm om nye.
Gleder meg til å komme igang igjen :-)

Dårlig start på sesong 2011.

2011-02-02T08:20:00.004+01:00

2010 var en sesong med mye læring.
Den største lærepengen fikk jeg i slutten av desember.
Da sa kroppen (skuldre) stopp.

Herjing med en utrent og overvektig kropp ga til slutt utslag i så store skuldersmerter at jeg nå må legge padleåra på hylla på ubestemt tid.

Bølgepadling, rulling og mye kraft og bevegelse ble rett og slett for mye.
Har jeg fått advarsler? Har jeg fått varsler fra kroppen?

Å ja da, men har jeg hørt etter??? Nei, dette går jo selvfølgelig bra bare jeg tar det litt med ro.
Tar man det med ro når man først sitter i kajakken? He he.. Nei ;-)

Så nå har legen og jeg satt ned foten.
Ingen mer padling før jeg er smertefri og restituert :-(

Skal jeg begynne å padle like aktivt igjen må kroppen være forberedt og trent.
Muskelatur i skuldre må bygges opp, og noen kilo må vekk.

Ja ja, det er værre ting her i livet enn ikke å kunne padle på en stund.
Jeg er da tross alt i god form og kan bedrive andre fritidssysler, ikke alle som kan det.

Starten på sesongen 2011 blir derfor padleåre byttet ut med fluestang, så får jeg håpe at kroppen er klar igjen til ferietider.

Så hva skal man si:
Lytt til kroppen og erfarne padlere. Noen ganger har de faktisk rett ;-)

Romjulstur 29.12.2010.

2010-12-30T14:40:00.004+01:00

Siden vi var noen fra Nes som kunne tenke oss en padletur i Romjula tenkte jeg at jeg kanskje skulle legge ut en invitasjon på Padle i Nes sin facebook side.
Det viste seg raskt at det var interesse for en slik tur.
Datoen ble satt til onsdag 29 desember, og det var 12 påmeldte tirsdag kveld.

Ved oppmøte i Vindfangerbukta i Drøbak var det ikke møtt opp mindre enn 20 padlere da Nes-gjengen annkom litt før kl. 10:00.
Representanter fra Tønsberg - Gjøvik - Drammen - Oslo - Lillestrøm - Son - Drøbakk og Fredrikstad stod med rompa i været og pakket kajakker.
Ett snodig syn he he..

Richard og DKK hadde vært så hyggelige at de lånte ut både lavo og bålplass til pausehygge og grilling under veis.

Richard startet med å ønske velkommen og forklare mulige ruter hvis noen ikke ønsket å padle de 16km rundt Håøya.
Ingen takket ja til ett kortere alternativ, så gruppa krysset over til Oscarsborg før vi padlet nordover og rundt Håøya.
På veien fikk vi hele tiden påfyll av info for de stedene vi passerte.
Nyttig info om utleie hytter og tidspunkter disse var mulig å leie fikk vi også.
Det var Oslofjorden Friluftsråd som leide ut disse.
Vi ble vist hvor Blücher lå og at den fortsatt lekker olje 70 år etter at den sank.
Selv synes jeg denne iformasjonen under veis gjorde turen ekstra spennende.

Vel fremme ved DKK sin lavo ble det tent bål og klargjort for grilling.
Fantastisk hyggelige mennesker som alle var lett å komme i kontakt med :-)
Litt fleiping og tullprat var det også, og det er i slike selskap jeg trives best.

Etter pausen padlet vi videre rundt Håøya og ut ved Oscarsborg.
Her fikk jeg en viktig lærepenge av erfarne padlere.
Kielferga var på vei (langt unna syntes jeg, samt at jeg ikke forstod av retningen på fergen at den skulle vår vei).
Gruppa stanset opp og vi ventet kun noen få minutter.
Da kom denne kolossen av en båt ut fra ingensteds og passerte oss i utrolig stor fart.
Har sjelden følt meg så liten som når jeg stirret opp på en slik båt.
Da noen av følget økte farten og fanget noen av bølgene fergen laget ble størrelsesforskjellen virkelig tydelig.
På litt avstand klarte jeg ikke å se hvor nære fergen disse padlerene var.
De hadde selvfølgelig god avstand, men det var umulig å annslå fra der jeg satt.
At noe så stort plutselig bare var der rundt en odde var nyttig erfaring.
Da lærte jeg noe denne turen også :-)

Totalt padlet vi 16 km og jeg tror alle koste seg hele turen. Jeg klarte i alle fall ikke å registrere annet enn glade padlere uansett hvor jeg så.

Tusen takk til alle som møtte og for ett fantastisk hyggelig selskap :-)

Bilder vil legges ut på Padle i Nes bare vår mesterfotograf Bjørn Ivar er ferdig med dem.

God jul og Godt Nytt År!

2010-12-23T11:47:00.007+01:00

Vil ønske alle mine padlevenner God Jul og godt nytt år!

2010 har vært en fantastisk sesong.
Jeg har tatt grunnkurs, teknikkurs samt padlet mye.
Har gjennom året truffet mange fantastiske mennesker.
Alt fra padling på stille skogstjern, guttetur på Lustrafjorden til bølgefestival på Hvaler.
Utviklingen dette året har vært enorm.
Er på ingen måte blitt en erfaren padler, men sakte og sikkert begynner jeg å komme på ett nivå som gjør at kajakken kan sjøsettes selv om det blåser og bølger litt.
Redningsøvelser og rulle har hatt størst fokus, og dette har gitt resultater.
Trygghetsfølelsen i kajakken er på ett helt annet nivå enn i januar.
Man må tørre å utfordre for å bli bedre.
Har flere ganger sittet i bølgene helt tørr i munnen og vært redd.
Men sammen med andre dyktige padlere har selvtilitten blitt bygget bit for bit.
Det å oppsøke klubber og miljøer som har padlere med mye erfaring er viktig.
Sammen med disse får du nok trygghet til å tørre å utfordre deg selv.
Man vet at man får hjelp hvis man trenger det.
I tillegg må man selv puche grenser og padle på de dager man kanskje helst skulle sittet på land.
En stor takk til alle som har giddet å ha med en pinglete innlandspadler på slep :-)

Det som er ekstra morsomt er at jeg vet at utfordringene blir enda større neste sesong.
Aktivitetslederkurs skal gjennomføres, og mer padling i rufsete forhold kreves i forkant for å bestå kurset.
Nå skal all teknikk som er lært overføres til de værforhold man kanskje trenger dem.
Blir tørr i munnen allerede nå, så jeg vet at dette vil kreve mye av meg.
Men jeg vet også at belønningen er stor.
Det å føle at man behersker noe er lønn god nok i seg selv, men det å kunne få muligheten til å lære bort og skape padleglede hos andre er den største belønningen.

Gleder meg til å padle sammen med dere i 2011 og håper på mange flotte og utfordrende opplevelser i kajakken.

Ta vare på dere selv og vær forsiktig i vinterkulda.

Hilsen
Jølle

Fagerstrand - Håøya 12.12.2010.

2010-12-13T14:04:00.003+01:00

Søndag hadde Johnny og jeg bestemt oss for å ta en "gubbetur" med kajakken.
Vi skulle ta turen til Fagerstrand og padle ned til Håøya for å se om det var noen DKK padlere der.

Vi kom litt sent avgårde siden Johnny ikke var klar før klokken 11. (Skal ikke gå nærmere inn på dette, men slik ble det he he..)

Vel fremme på Fagerstrand ble vi møtt av strålende sol og -5 grader. Perfekte forhold for en vinterpadler :-)

Vi padlet i rolig tempo, men var for sent ute til å treffe gjengen fra DKK. Vi var vel ved lavouen ca. kl. 13:00 og da var de nok på vei tilbake til Vindfangerbukta.
Vi padlet inn i en koselig vik og inntok varm suppe, brytebrød, kaffe og sjokolade.

Vi satt og så på at sola forsvant ned bak åsen ved Sæthre før vi satte nesa hjemmover.
Området rundt Fagerstrand er fantastisk og det er for min del kun andre gang jeg padler her. En ting som er sikkert er at telt og badebukse skal være med i kajakken til sommeren.

Det virket nesten som om fjorden randt mot Oslo, for vi hadde fint driv hele veien tilbake.
Som de vikinger vi er avsluttet vi turen med noen ruller (selv om ingen så på :-o).
Turen ble på beskjedne 10km, men dette skulle være en ren kosetur, så lengden var underordnet.

Takk for en flott tur Johnny :-)

Glommatur 28.11.2010

2010-11-28T09:57:00.003+01:00

Søndag morgen tikket følgende melding inn på mail:

Hello.

Ble en liten tur på Glomma i dag.

Startet kl 0800.
Fra Årnes til Vormsund.

Fin tur. Har kjøpt solid vanntett pose til kamera, litt uvant i bruk,
må bare gi den en sjanse. Ble nemlig is i plast lokket i fronten på
posen.

Fikk også et glimt av sola.

Var ikke så verst temp. i dag, 10 minus, lite vind. Noe vind på brygga på Årnes.
Må bare kjøpe noe ullvanter, og noen mer på beina, ble litt frøsen her.

Ses på tirsdag.

Ryggen fungerer bra.

Bjørn Ivar .

kan du få lagt ut bildene.

Bjørn Ivar og Marianne hadde tatt seg en morgentur i kajakken.
Flotte bilder som vanlig, og den vanntette posen ser ut til å fungere fint.
Takk skal du ha Bjørn Ivar.

Grilltur på Vorma 21.11.2010.

2010-11-22T07:15:00.005+01:00

Endelig var det tid for en padletur igjen.
Trude hadde invitert til grilltur og sosialt samvær.
Vi møttes på Vormsund brygge kl. 10:00 søndag formiddag og var raskt på vannet.
Tre padlere fra KRoP i Lillestrøm møtte også opp.
Kjell, Terje og Sverre.
Sverre har padlet en del sammen med oss tidligere, mens Kjell og Terje har padlet en tur på Oslofjorden som Padle i Nes arrangerte for ett par år siden.

Utrolig hyggelige mennesker som er lett å trives med.

Etter å ha padlet en halvannen times tid gikk vi i land på en liten odde for å grille.

Vi tente bål, drakk kaffe og pratet. Kjell serverte Minestronesuppe som forrett noe som varmet utrolig godt i kroppen.

Johnny måtte dessverre dra tilbake litt tidligere enn oss andre siden han hadde besøk hjemme.
Vi andre ble sittende en stund til før vi pakket sammen og fortsatte turen oppover Vorma til Svanefoss.

Slusa var åpen, så vi fikk padlet helt inn til Elvekongen som ligger i dock inne i slusa om vinteren.

På vei opp må vi gjenneom ett lite stryk som kalles Ertersekken. Her smalner elva kraftig, så man må ta i litt for å komme gjennom.

Mens jeg satt og padlet fosset det plutselig en kajakk forbi meg. Rett etter kom jammen en kajakk til. At denne i tillegg hang på slep gjorde meg ikke mindre imponert.
Det var Terje som tauet Trude gjennom stryket.

Trude sliter med vonde ribben, så hun fikk smerter og takket ja til drahjelp det strieste stykket.
Imponerende å se slike krefter i aksjon :-)

Etter en liten fotoseanse ved slusene satte vi nesa hjemover.
Vi var tilbake ved brygga ca. kl. 15:30.
Turen ble ca. 16km og temperaturen var bare -1 grad.

Ja, jeg holdt jo på å glemme at Marianne tok en rulle med Nordkappen ved brygga.
Brrr...
Fristet ikke noe særlig, så jeg oppholdt meg over vannflata denne gangen.
Vi ble også invitert av KRoP til å være med på en tur i Øyern -deltaet til våren noe vi gleder oss til.

Takk for en hyggelig dag til:
Kjell, Terje, Sverre, Karin, Marianne, Trude og Johnny :-)

Du kan lese og se flere bilder fra turen på Trude sin blogg HER

Bølgefestival Hvaler 2010

2010-11-07T16:31:00.004+01:00

Jeg føler vel det meste er sagt fra annet hold om denne festivalen, men etter å ha fordøyd intrykkene er det noe jeg allikevel kan tilføye for egen del.

For det første kan jeg fortelle litt om min innebygde redsel for alt som liksom ikke er kontrolerbart.

Med dette mener jeg det jeg på en måte ikke kan styre selv.

Jeg merket at magen begynte å bli urolig i bilen på vei til Brattestø.

Når vi kom frem og startet med å pakke ut og klargjøre kajakkene ble den bare værre og værre.

Forsøkte å fleipe og tulle litt, slik at de andre ikke skulle legge merke til hvor nervøs jeg egentlig var.

Når alle var klare var det bare å legge ut, bite tennene sammen og skjerpe sansene.

Vi padlet de 1,7 km over til øya i motvind og moderate bølger. Ikke noe problem i det hele tatt.

Smilet begynte å komme og jeg begynte å slappe av i kajakken.

Siste stykket inn til Akerøya padlet vi med bølgene inn fra siden, men nå var jeg liksom i siget så det gikk fint.

Det jeg derimot merket var min manglende utholdenhet. Med hånden på hjertet tror jeg ikke jeg hadde klart å padle i slik motvind i lange etapper, og slik kunnskap om egen styrke er viktig å være klar over. Må nok padle mer og leke litt mindre en tid fremover.

Vel fremme fant vi ut at de andre hadde forlatt leiren og allerede var ute å lekte i bølgene.

Vi padlet etter og fant raskt frem til Einar og gruppe 1 som lekte ved ett brått i sjøen.

Vi ble med denne gruppen resten av dagen.

Borte var klump i magen og alt var bare morsomt. Dagen gikk faktisk alt for fort.

Underlig dette med innebygd frykt og hva den gjør med hodet og kropp.

Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men den er særlig sterk ved padling i saltvann.

Jeg vet også godt at den forsvinner så fort jeg kommer i gang og blir varm i trøya men like fullt kommer den snikende før hver tur.

Jeg vet at rulle og redningsteknikker sitter, og jeg vet at gruppa jeg padler sammen med har god kunskap hvis man må ut av kajakken, men redselen må rett og slett padles vekk.

Det jeg også er sikker på er at denne typen padling er kjempegøy, og noe jeg kommer til å fortsette med.

Hvorfor skriver jeg så dette?

Jo, som en slags påmindelse til meg selv om at dette faktisk var den morsomste dagen jeg har hatt i kajakken, og at det faktisk er helt ufarlig så lenge man padler sammen med andre.

Samt at psyken er like viktig som all kunnskap og teknikk.

Man må utfordre psyken for å bli en bedre padler.

Skal jeg på Bølgefestival neste år? Helt klart :-)

NB!
Bildene er stjålet fra What?

Oslofjorden 17.10.2010.

2010-10-18T08:33:00.003+02:00

Denne søndagen måtte jeg gi etter for gruppepresset :-)

Etter å ha dratt med meg mine kjære padlevenner på elver og skogstjern i en lang periode var de ikke til å stagge.

Nå skulle det være saltvann under kjølen.

Søndagen skulle nytes i solskinn og med smaken av salt på leppene.

Vi ble enige om å legge ut fra Holtekilen Marina på Oksenøya.

Herfra skulle vi padle forbi Bjerkholmen og Langodden.

Vi kom ikke lenger enn til Langodden før Johnny satte i gang og rulle.

Det var jo tross alt masse mennesker der, og vi måtte jo reklamere litt for padlingen mente han.

Vi andre måtte tøffe oss litt vi også før vi fortsatte videre ut Snarøysundet.

Videre padlet vi forbi Grimsøya, Ostøya og inn bak Høyerholmen.

Solen skinte og det var en utrolig deilig følelse å bare sitte å nyte alle inntrykk.

Vi forsøkte å fange noen små surf etter båtene som passerte, men den høyeste hastigheten vi opnådde var 10,1km/t :-)

Båtførere er noen rare skapninger. De kommer i full fart, og av en eller annen grunn tror de at det hjelper å slå av gassen rett før de passerer he he..

Dette er jo kjempemorsomt for oss padlere, for det blir jo mere bølger på denne måten.

Etter å ha lekt oss litt padlet vi inn til Langåra hvor vi spiste lunch og pratet om løst og fast.

Flott å sitte og se utover sjøen og følge med på båttrafikken mens man nyter en kopp med kaffe.

Etter lunch var det ut i kajakken igjen og sette nesa hjemover.

Vi padlet inn Store Ostsundet og der ble vi skreket på av en gruppe mennesker i en båt.

"HEI, dere må ta en ekte Eskimorulle for det har vi aldri sett før!"

Vi var jo ikke akkurat vonde og be, så da ble det ennå mer rull og tull.

Vi fikk tommelen opp av publikum og padlet litt stolte videre.

Turen gikk nå strake veien forbi Borøya og tilbake til Holtekilen.

Turen ble 12,7km og vi brukte 3 timer, samt45 min pause.

Dette gir en snittfart på grusomme 4,3km/t he he.. En skikkelig kosetur.

Nok en gang en flott tur med fantastiske mennesker.

Takk for turen til: Catharina, Marianne, Trude og Johnny.

Det var ikke så dumt med saltvann allikevel ;-)

Flolangen 12.10.2010.

2010-10-13T07:15:00.005+02:00

Etter en pause i padlingen grunnet skulderplager kunne jeg endelig forsøke meg på en liten tur i kajakken.

Denne gangen brukte jeg min korte Shuna BS, siden jeg har en teori om at den lange GP-åra og feil teknikk er noe av årsaken til plagene.

Det har vært mye rull og tull med GP siden jeg fikk den og dette er nok hovedårsaken til skulderplagene.

En GP-åre gir mye kraft, så mye kraft at man ikke trenger riktig teknikk for å komme opp.

Fokus på teknikk har derfor dessverre sviktet og jeg har bare rullet meg opp uansett posisjon.

Alt for mye av kraften har dermed blitt overført til skuldre da jeg har holdt ene handa ytterst på åretuppen og brukt åra som brekkstang.

Jeg var ganske spent da jeg kom til Flolangen kl. 16:00.

Skulle det vise seg at jeg fikk vondt i skuldrene etter padleturen eller kom det til å gå bra med kort åre og fokus på teknikk?

Bjørn Ivar kom litt over klokka fire, og kort tid etter var vi på vannet.

Vi padlet rolig fra den ene enden av sjøen og til den andre. Ca. 2,5km.

Ingen vonde skuldre :-)

Vi tok litt bilder mens det ennå var lyst og satt rolig å pratet mens solen varmet.

Deretter padlet vi tilbake til bilene for å møte de andre.

Jeg var fast bestemt på at det ikke skulle rulles denne kvelden, så jeg fikk Bjørn Ivar til å pakke ned neoprenhetta i dagluka.

Dette var helt til Johnny dukket opp :-)

Marianne, Trude og Geir var på plass kl. 17:30, men Johnny var litt forsinket.

Vi andre var på vannet da Johnny kom.

Vi måtte bare le...

Johnny kom slepende på kajakken, nærmest kastet den på vannet og spratt nedi.

Deretter var det 3 padletak før første støttetak og deretter en rulle.

Her var tydeligvis ingen tid å miste etter etter en periode med mye jakt og lite padling.

Etter å ha sett litt på Johnny padlet vi i samlet tropp til andre enden av vannet.

Vel fremme var det tid for mer rull og tull fra Johnny.

Marianne trente også rulle, så da gikk det som det måtte gå.

Jølle fant frem hetta og satte i gang med rulle og sculling.

Jeg fikk beskjed om å roe meg så jeg ikke fikk vondt i skuldrene, men jeg måtte bare ta en til.

Ja, og en til da.

Sola hadde gått ned og noen av oss begynte å bli litt kalde, så vi besluttet å padle tilbake til bilene å ta mat og drikke der.

Her ble det spøkt og snakket en halv times tid mens vi koste oss med boller, nøtter og kaffe.

Det var nå bek mørkt, så vi satte oss i bilene og dro hjemmover.

Var veldig spent på hvordan skuldrene skulle bli dagen etter, men våknet i dag tidlig uten skuldersmerter :-)

Jeg konkluderer derfor med at jeg må bruke Shuna BS 205 som hovedåre til lek og morro, mens GP-åra heretter blir turåre. (Og back-up åre på dekk).

Turen ble totalt 10km i strålende høstvær og med godt selskap.

Takk for nok en flott tur :-)

Utforsking av lekeplasser i nærområdet. 03.10.2010.

2010-10-06T07:22:00.005+02:00

Siden tiden ikke strekker til og familiære hensyn noen ganger må gå foran egne interesser, tenkte jeg at jeg skulle ta en morgentur.

På denne måten skapes en vinn, vinn, vinn situasjon :-)

Da er gubben tilbake før familien har kommet til hektene, og far kan være pakkesel på kjøpesenter i mye bedre humør enn om han ikke hadde hatt noen timer i kajakken;-)

Nu vel.

Søndag morgen (07:00) var planen å padle seg varm med en liten tur innover Sagstuåa.

Tur/retur er dette ca. 4km med forhåpentligvis noe dyreliv under veis.

Åa er full av ender på denne årstia, og beveren pleier å vise seg hvis man er litt stille.

Den første beveren dukket opp før vi kom inn i selve åa. Den så dessverre oss før vi så den, så det eneste vi registrerte var ett kraftig plask før den forsvant.

Litt lenger inn i åa dukket bever nummer to opp, og denne viste seg litt før den også så det fornuftig å forsvinne under vann.

Vi padlet i rolig tempo og bare kikket rundt oss, ja oss.

Jeg har jo glemt å si at jeg hadde selskap. Marianna, Trude og Tor.

De hadde også lyst til å prøve litt padling i strømmen, så de hadde gnudd morgentrøtten ut av øynene og stod klare ved stranda.

Vi har fått lov av driveren av Hagen Camping å kjøre ned til stranda for å sette ut kajakkene, noe vi setter stor pris på.

Etter vår lille beversafari og oppvarming var turen kommet til litt forsiktig manøvrering av kajakk i strømmende vann.

Vi startet med å padle på skrå ut i strømmen for deretter å sette baugtak på kajakken slik at den vendte nesa med strømmen. Det samme gjorde vi med bruk av telemarksving.

Dette holdt vi på med noen ganger før vi fant ut at vi skulle forsøke oss på den lille bølga som var nedefor fossen.

Marianne er den tøffeste av oss, så hun var først ute.

Hun mestret det med glans og hadde en kort flott surf på den lille bølga.

Da hun var ferdig kunne jo ikke jeg være dårligere, så jeg heiv meg ut i det.

Jeg brukte litt tid på å sette opp kajakken riktig i strømmen, men kom meg da opp på bølga noen ganger.

Jeg turte nok ikke helt stole på kraften i styretakene, så bølga spyttet meg ut etter kun få sekunder.

Dette tok på kreftene, så etter noen forsøk padlet jeg tilbake i den stillestående vika for å hvile.

Marianna, Trude og Tor hadde dessuten funnet en fin smal gang mellom noen skjær.

Her tok strømmen godt tak i kajakken, så det måtte padles med presisjon for å komme gjennom.

Etter en kort pause var det klart for litt rulletrening inne i vika.

Dette skulle jeg nok latt være siden jeg for tiden har et brukket ribben.

Ikke særlig behagelig, og i etterkant fant jeg ut at det ikke akkurat ble noe bedre av det heller.

Uansett...

Funnefoss er ett flott sted å trene når man er fersk i faget.

Helt ufarlig, samtidig som det gir passe utfordringer.

Etter mye nedbør og mer trening tror jeg bølga kan bli riktig så morsom.

Dessuten er det god trening å padle motstrøms.

En annen positiv ting er at man lærer å padle i strøm- sømmene (lese strømmen).

På denne måten sparer man litt krefter og forserer strømmen lettere.

Merket stor forskjell på dette etter bare en times trening i strømmen.

Første turen inn var det full fart og litt stressende padling samtidig med at man kantet hit og dit etterhvert som kajakken vred seg.

Etter en stund padlet man roligere, og ventet litt med å korrigere kajakken til man kjente hva den ville gjøre. Som regel trengte man ikke gjøre noen ting, siden kajakken fulgte strømmønsteret i elva.

Pinglepadling ja, men veldig lærerikt :-)

Takk for en flott treningsøkt til Marianna, Trude og Tor.

Sandgrunn - Disenå 28.09.2010

2010-09-29T07:42:00.007+02:00

Etter en lang periode med regn og skikkelig drittvær var det endelig en skikkelig høstkveld.

Marianne hadde invitert til padletur, og denne måte jeg bare være med på.

Vi ble enige om å møtes på Sandgrunn kl. 17:00 da det blir fort mørkt.

For en kveld!

Knall sol fra skyfri himmel. Flotte høstfarger og kald, klar høstluft.

Blikk stille vann som speilet naturen og kajakkene. HERLIG!!!

Jeg har kjøpt meg ny 3mm neoprenhette, så denne måtte prøves før turen startet.

Det var stooor forskjell fra den tynne Reed- hetta jeg normalt bruker.

Denne var potte tett, og varm nok til at det ikke er ubehagelig å dyppe hodet i kaldt vann.

Så etter noen ruller og litt sculling ble hetta fjernet og padleturen kunne begynne.

Det var deilig å padle på vei opp mot Disenå.

Vannet virker mykere når det begynner å bli høst, og det er fantastisk å gli avgårde i ett stort speil.

Vi var fremme ved rasteplassen ca. kl. 19:00, og det var da allerede begynt å mørkne.

Vi satt og koste oss med sjokolade, kjeks og kaffe mens vi så solnedgangen farge himmelen orange og rød.

Vi er heldige som har muligheten til å benytte naturen på denne måten, og som har så mange flotte padleperler rett utenfor døra.

Kulda kom sigende inn i kroppen i samme fart som sola forsvant, så på vei tilbake økte vi tempoet for å få igang blodsirkulasjonen.

Etter en stund sakket vi tempoet og seilte med vannet mens vi satt og pratet.

Da oppdaget vi både flaggermus og bever.

Beveren svømte rolig over elva og lot seg ikke skremme av noen skarve kajakkpadlere, mens flaggermusa vimset hit og dit på leting etter mat.

Selv når jeg slo åra i vannet lot ikke beveren dette påvirke ruta.

Dette er helt anderledes når det er lyst, da pleier den å slå med halen og dykke.

Vi var tilbake ved utgangspunktet kl. 20:15.

Turen ble bare knappe 8km, men en av de bedre turene i år sett med mine øyne.

Jeg har sagt det før, og sier det igjen:

Kom deg i kajakken, det er høst og vinter som gir de beste padleopplevelsene :-)

Takk for en flott tur til Marianne og Trude.

Årets siste fellestur. Storsjøen 19.09.2010.

2010-09-20T07:37:00.003+02:00

Så var dagen kommet for årets siste fellestur. Sol, blå himmel og vindstille satte rammen for en flott tur på Storsjøen.

Vi hadde fått besøk fra både DKK og FKK, og en dame fra Hedmark, noe som gjorde at vi ble totalt 10 padlere denne søndagen.

Heidi hadde på forhand snakket med driverene av Sognabben Camping, så vi fikk lov til å parkere biler og sette ut kajakkene på en flott strand med kort vei til biler for av og pålessing.

Vi startet turen kl. 12:00 og satte nesa nedover Oppstadåa.

Der padlet vi langs marinaen og videre ett stykke før vi svingte innom Grunnsjøen.

Navnet har den fordi den ikke er mer enn en meter dyp over hele sjøen.

Mens vi padlet på Grunnsjøen måtte det jo sculles og rulles litt, og PLUPP så hadde jeg ikke lenger ett kamera.

Vi kunne selvfølgelig lett litt, men kameraet var ikke vanntett, så jeg så liten grunn til å bruke tid på dette.

Vi padlet tilbake ut i Oppstadåa og videre til Seimsjøen.

Derfra padlet vi oss på baksiden av Øya og ut i Storsjøen.

Etter ca. 8km tok vi en pause på ett flott svaberg før vi fortsatte rundt Øya.

Det ble servert både krydderkake og banankake i tillegg til matpakke og kaffe, så det var en mett gjeng som startet på siste etappe.

Det ble mye rull og tull på den siste strekningen. Det ble byttet kajakker og årer for at vi skulle få prøvd noe annet enn det vi benyttet til daglig.

Selv fikk jeg prøve en Boreal Baffin.

Dette er en kajakk jeg lenge har hatt lyst til å prøve, så når sjansen bød seg var det lett å si ja.

Kajakken var utrolig leken og lettmanøvrert. Den kantet noe vanvittig og var lett å holde stabil på kant, men den var dessverre for liten til meg.

Med for liten mener jeg at den hadde for lite volum under fremdekk.

Jeg ble sittende med bena rett ut, og bena dovnet derfor litt bort på de siste 6-7 kilometerene.

Den var utrolig lettrullet :-)

Spesiellt bakoverlente ruller. Man bare skvatt opp siden kajakken har veldig lavt bakdekk.

En kajakk som bør prøves hvis man ikke er for lang og kraftig.

Turen ble avsluttet med enda litt rull og tull, før vi dro kajakkene på land og avsluttet turen.

Tidsskjemaet ble holdt til 100% da vi var iland nøyaktig kl. 16:00.

Distanse 14.5km og snittfart på 5km/t.

Tusen takk for en hyggelig tur til alle som var med :-)

Nå gleder jeg meg til en tur til Drøbak!!!

Hurdalssjøen 12.09.2010

2010-09-14T07:42:00.004+02:00

Jeg fikk dessverre ikke vært med på søndagens tur til Hurdalssjøen.
Det irriterer meg nå.
Følgende mail tikket inn, og når jeg tok en kikk på bildene Bjørn Ivar hadde lagt ved ble jeg stum:

Helllo.

Kan du få lagt ut disse bildene på hjemmesiden?

Vi hadde en strålende tur på Hurdalsjøen på søndag.
Vi ble 3 stk. Sverre Bjarne og meg.

Som du sikkert har sett allerede har jeg tatt årets bilder.

Elgku med 2 kalver svømmende.

Vi hadde akkurat vært i land på Bergerøya og skulle videre, da jeg ble
liggende litt etter de andre.
Jeg skulle til å ta bilde av et fly da jeg hører et plask i vannet.
Da jeg ser forbi kamera er de bare der, rett foran meg.
Jeg fyrer løs med kamera, og synes jeg fikk none bra bilder..
Da de oppdaget meg for de opp i lia i en forykende fart.
Det hele var over på under et minutt.
Sverre og Bjarne ante fred og ingen fare. De ble noen overasket da de fikk se bildene.

Ellers padlet vi inn i Andelva.
Den var ikke lang, gikk under E6 og bort til et sagbruk, der kom vi ikke videre.
Padlet deretter tilbake og litt nordover. Da vi kom mere ut på selve sjøen var det litt bølger.

Padlet ca 20 km totalt på turen.

Bjørn Ivar

NB!
Jeg anbefaler å ta en titt HER
Her finnes noen skikkelige blinkskudd :-)

Årets siste torsdagstur.

2010-09-11T09:52:00.005+02:00

Så var tiden kommet for sesongens siste torsdagstur.
Turen gikk til Uåa som er en av våre flotteste småelver å padle i.
En intim liten elv som normalt byr på flotte naturopplevelser i form av elg, rådyr, bever, rev og forskjellige rovfugler.
Det blir fort mørkt på denne tiden, så vi mente vi kunne være raskere på vannet ved å kjøre til Hennisand og sette ut der.
Jo, vi var nok raskere på vannet, men det tok litt tid å padle seg opp og inn i Uåa, så det hadde nok vært bedre å kjørt til Uvesund og satt ut der.
Men det er jo tiden på vannet som teller når man padler kajakk :-)

Vi ble fem padlere på denne turen. De fleste nye tror nok vannet begynner å bli for kaldt hvis man er uheldig. Til det kan jeg bare si at det går fint å padle til midten av oktober med våtdrakt så lenge man padler nær land.
Padler man i selskap med kajakkgruppa kan man egentlig padle mye lenger utover sesongen også, siden vi raskt får deg opp i kajakken igjen.
Det viktige er å ha med tørt skift med varme gode klær, slik at man slipper å fryse i eterkant av å ha vært i vannet.
Dyrelivet sviktet på denne turen, og det eneste vi så var en rovfugl. Men vi fikk da lekt oss litt i kajakken, noe som oppveier litt :-)
Johnny og jeg har gjort en avtale om å vippe hverandre rundt når vi er uoppmerksomme.
Dette for å trene på støttetak.
Vel, man kan vel si det slik at støttetakene ikke sitter helt enda.
Vi gikk helt under hver gang vi ble dyttet over ende he he.. Men rulla sitter :-)
Vi forsøkte også å skli ned en bratt skrent, men vi hadde smurt feil, så det var dårlig gli.
Vi ble sittende med halve kajakken på land og halve i vannet he he... men morro var det.

Hadde klart å glemme både kameraet og mobilen til denne turen, men Sverre hadde med kamera og tok noen bilder for meg, slik at det ihvertfall kunne dokumenteres at vi hadde vært på tur.
Det ble fort mørkt, så hodelykta måtte på plass på vei hjem.
Totalt padlet vi ca. 15km

Takk for en flott tur til:
Sverre, Tor, Bjarne og Johnny.

Vi har to turer igjen:
Søndag 12 september padler vi Hurdalssjøen. Oppmøte Statoil Årnes kl. 11:00
Søndag 19 september padler vi Storsjøen. Oppmøte Statoil Årnes kl. 11:00

Etter dette arrangerers det ikke flere fellesturer i år.

Blir nok noen spontanturer gjennom vinteren, men disse passer for padlere med litt erfaring, samt at man må ha tørrdrakt.
Kamerat og egenredning må også sitte 100% før man får lov å være med oss på disse turene.

Introkurs 28.08.2010

2010-08-29T10:40:00.005+02:00

Som ett ledd i egenutvikling og trening til aktivitetslederkurset neste år bestemte Johnny og jeg oss for å holde ett gratis introkurs for medlemmer i Kajakkgruppa Nes Turlag. Responsen på kurset var så bra at vi bestemte oss for å holde kurs for nybegynnere lørdag 28 august og ett litt utvidet introkurs for de som hadde padlet litt på søndag 29 august.

Det viste seg at det ble så få påmeldte på vidregåendekurset at vi slo sammen begge kurs til lørdag.

Dette var i grunnen bra siden vi nå fikk trening i å tilpasse kurset til forskjellig erfaringsnivåer.

Johnny og jeg ble enige om at jeg skulle fungere som kursholder og at Johnny skulle assistere under veis og samtidig være hjelper når vi skulle demonstrere forskjellige teknikker.

Vi startet med 1/2 time teori på land hvor vi tok for oss utstyr, sikkerhet og fremdriftstak.

Sporløs ferdsel, kart kompass.

Sikkerhet og utstyr stod mest i fokus, men vi gikk også gjennom sjekk og sikring av utstyr på kajakken.

Vi forsøkte også å gi noen eksempler på hvorfor de forskjellige tingene var viktig å kunne, siden vi på dette kurset hadde tilhold på en stille og ganske forutsigbar elv. (Glomma).

Tror dette ga noen aha- opplevelser.

Siden været var kaldt og det var spådd regn hele dagen hadde vi lagt opp til at vi etter teoridelen skulle padle ca. 5km oppover Glomma til en ny base for gjensetting av mat og utstyr.

Dette for å få varmet opp muskelaturen før vi begynte med forskjellige teknikker i praksis.

Når vi kom frem serverte vi kaffe og sjokoladekake før vi satte kursen videre oppover til ett fint grunnt område med fin sandbunn.

Der startet vi med å vise åreposeredning.

Eller, det vil si..... vi fikk demonstrert kameratredning på vei opp da kursholder skulle demonstrere lav telemarksving og veltet.

Johnny måtte plukke meg opp, og vi viste hvordan kameratredning skulle utføres.

Flaut?

Ikke i det hele tatt. Det viser bare at alle kan være uheldig, selv på stille elv.

Det var bra at de fikk se dette.

Det var en ivrig gjeng vi hadde med og de klarte alle åreposeredning på første forsøk.

Kameratredning gikk som en lek.

De ville utfordre enda mer og forsøkte både cowboy- entry og sculling.

En fantastisk gjeng å ha med på kurs.

Styre og støttetak tok vi under veis i marsen, og jeg synes alle klarte seg superbra på kurset.

Trude klarte selvfølgelic static-brace på slutten av kurset da alle trente litt for seg selv på det de hadde lyst på.

Morro å følge utviklingen til ett slikt tallent :-)

Selv utførte jeg en stigeredning for første gang på en av kursdeltakerene.

Den fungerte meget bra og kommer til å være mitt førstevalg under rolige forhold.

Minimalt med kraftbruk og personen i vannet kommer raskt opp i kajakken igjen.

Bekledning og hvorfor fikk også mening iløpet av kurset.

De aller fleste stillte i våtdrakt uten noe under, og disse ble kalde utover dagen.

Fin lærdom under kontrollerte forhold.

Skal jeg pirke på noe selv, måtte det være at vi kanskje kunne trent mer på lave støttetak og styretak, men på den annen side er dette mer i fokus på senere kurs.

Fokuset på dette kurset var valg og bruk av urstyr, samt komme seg trygt og kontrollert ut av kajakken og oppi igjen.

Alle mestret dette i løpet av kurset, og da mener jeg selv det var ett vellykket kurs.

Makan til badeglad gjeng har jeg ikke vært borti.

11 grader i lufta og regn hele dagen, men humøret var hele tiden på topp.

En stor takk til alle deltakerene som var villig til å utføre alle oppgaver, og som gjorde det med glans.

Vi avsluttet kurset med 5km padletur tilbake. Tror de fleste trengte denne turen for å få litt vame tilbake i kroppen.

Når jeg kikket rundt meg underveis så jeg stadige diskusjoner mellom deltakerene, og små forsøk på forskjellige teknikker.

Dette syntes jeg var flott å se da det virket som om interessen for egenutvikling hadde begynt å virke.

Det betyr for meg at kurset var vellykket :-)

Fellestur Årnes - Udnes 26.08.2010

2010-08-29T10:20:00.004+02:00

Jeg fikk dessverre ikke vært med på fellestur denne torsdagen siden jeg hadde gjort en avtale med min datter, men heldigvis er Bjørn Ivar en ivrig padler og fotograf.
Han sørget derfor for å ta bilder og sende meg litt tekst fra turen.

Tusen takk Bjørn Ivar.

Hallo!

Her kommer bilder fra siste tur.

I dag var planen å padle vi fra Årnes brygge til Udnes.

Det hadde regnet hele dagen, men da vi komm på vannet var det bare
litt duskregn.

Vi var var 4 stk i dag. 3 fra Årnes og en fra Kongsvinger.

Det var bra driv i elva i dag, så det gikk fort nedover.

Johnny og Marianne drev på med litt sculling trening, da Bjarne
svingte inn en Å han ikke hadde oppdaget før. Den gikk innover mot
Rotnes, morsom liten elv. Den var så smal at det var litt problemer
med å få snudd kajakkene på tilbaketuren.

Vi snudde ved Udnes kirke, tok en liten tur over mot de 2 små øyene på
andre siden, deretter bar det oppover et lite stykk til vi gikk i land
for kaffe og boller.

Det blir for mørkt nå, så det ble dårlig fotolys på resten av hjemturen.

Flott tur i dag. Nesten blikk stille på vannet. Solen tittet også frem
for å si hei.

Takk for turen alle som var med, gleder meg allerede til neste tur.

Bjørn Ivar